Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. juni

7. juni 1945 på Karl Johan. Folket feirer at kongefamilien vender hjem etter krigen. Foto: Ukjent, Oslo Byarkiv

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1905

7. juni i 1905 erklærer Stortinget at Unionen mellom Norge og Sverige er oppløst som følge av at kong Oscar II erklærte seg ute av stand til å danne regjering. Ifølge grunnloven er en ikke konge her i landet, hvis en ikke også har en regjering. Regjeringen hadde gått av og kongen klarte ikke å stable en ny regjering på bena. Dermed opphørte kongen å fungere som norsk konge - og dermed var det slutt på unionen.

Unionsoppløsningen regnes fra november 1904 til 26. oktober 1905. 7. juni 1905 blir unionen ensidig oppløst fra Norge sin side. Først 26. oktober samme år, var oppløsningen formelt oppløst.

Unionsoppløsningen kom blant annet som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Konsulatsaken sto sentralt i denne striden - Norge ville ha egne konsulater. Flere svensker så med bekymring på smitteeffekten. Det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne bli krav også i Sverige.

Bakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion - eller formell union - med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap - sml. fylke - til å bli et eget rike med egne institusjoner.

Takket være unionskongen Karl Johan, kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person og norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet.

Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning - den sistnevnte ble avgjørende for unionsbruddet.

1945

7. juni i 1945 kommer kong Haakon VII, kronprinsesse Märtha og de tre barna tilbake til Oslo fra sitt eksil i London og USA under den andre verdenskrig.

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen.

Den 27. juni 1940 krevde Stortinget Kong Haakons avgang - et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at "det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon."

Regjeringen forlot Norge - sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940 - få dager før de norske styrkene kapitulerte. Det skjedde 10. juni. Kongen og kronprinsen oppholdt seg i London under annen verdenskrig.

Kronprinsparet knyttet en rekke kontakter med utlandet, særlig under annen verdenskrig, da kronprinsesse Märtha og barna holdt til i Washington i USA, mens kronprins Olav var i London. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet - Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor - samtidig som hun bidro til et bedre forhold mellom utvandrede nordmenn og Norge.

Da hele kongefamilien kom hjem til Norge 7. juni 1945, stod oppgavene i kø. Kronprinsesse Märtha tok alt like alvorlig og med like godt humør. På samme tid ble hun rammet av en rekke sykdommer, og med årene ble hun svært svekket. Hun fikk kreft og - i en alder av 53 år - sovnet hun stille inn på Rikshospitalet med sine nærmeste rundt seg 5. april 1954.

1948

7. juni i 1948 mottar kong Haakon VII kongeskipet "Norge" som gave av folket. Skipet er Kongens eiendom, men blir drevet av mannskap fra Sjøforsvaret. Skipet blir primært benyttet i sommerhalvåret.

Da den danske prins Carl forhandlet med norske diplomater om å la seg krone som norsk konge, ble han lovet "en yacht utrustet til bruk når han måtte ønske". Problemet var, at den norske stats økonomi ikke tillot det etter unionsoppløsningen. Spørsmålet dukket opp igjen etter kongens eksil under den annen verdenskrig. Det ble startet en innsamling til en folkegave.

I juli 1947 ble den britiske motoryachten "Philante" kjøpt for 1,5 millioner kroner. I forbindelse med innkjøpet ble det bygget en egen dokk på Karljohansvern i Horten - spesielt tilpasset Kongeskipet.

Skipet var bygget av Thomas Sopwith - en av Storbritannias fremste flykonstruktører - og ble sjøsatt i 1937 som "Philante". Det ble av Sopwith brukt som moderfartøy for seilbåter under hans forsøk på å vinne America's Cup. Da krigen brøt ut ble fartøyet rekvirert av myndighetene og seilte som eskortefartøy for den britiske marine.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...