Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1899

7. januar i 1899 dør Henrik Brustad - en norsk kjempe. Han var født på Ytterøy i Nord-Trøndelag og gikk i sin tid for å være verdens største og sterkeste mann. Han var 226 cm høy, og kunne løfte inntil 500 kg. Ingen ønsket å ansette ham som vanlig arbeider - så han opptrådte som «strongman» på freakshows og sirkus. Brustad var oppvakt og omgjengelig, og oppførte seg korrekt selv i de fineste selskaper. Han hadde også ry for sitt gode humør og store humoristiske sans

Det gikk opp for Brustad da han var i 20-årene at han måtte reise ut i verden for å vise fram sin styrke om han skulle ha mat på bordet. Han dro til svært mange steder i Norge - og var dessuten i Sverige, Danmark, Finland, Russland, Tyskland, England og Amerika. I Amerika var han en stund fast ansatt i et sirkus. Dette gjorde at han tjente relativt godt med penger, men han var en godhjertet mann som selv var født i trange kår. Han nølte aldri med å gi penger til dem som trengte det mest. Om noen hadde hjulpet ham en gang, husket han alltid å gjengjelde.

På sine opptredener kunne han løfte et melassefat på 300 kilo på frihånd uten å berøre knærne, melsekker på 100 kilo på én arm, og fullvoksne menn på strak arm. Han ble verdenskjent. I hver by han besøkte stimlet folkemassene sammen rundt ham for å betrakte verdens største mann. Politiet fikk ofte problemer med å opprettholde ordenen. Unntaket var Trondhjem - hvor Brustad var såpass godt kjent i befolkningen at han kunne gå relativt usjenert omkring som alle andre.

De mange turneene var en medvirkende årsak til Brustads tidlige død - siden han frøs mye på føttene som stakk utenfor sengekanten. Slik pådro han seg kronisk forkjølelse og brystsmerter. Han fikk også en fysisk knekk under en vektløfting på P.T. Barnums sirkus i Amerika - etter at sirkusdirektøren stilte hardere krav til hva Brustad måtte prestere for hver forestilling. Da vekten stadig kom opp i rundt 500 kilo, ble det for mye - selv for kjempen Brustad. Han døde hjemme på Ytterøy og ble begravet fra Ytterøy kirke.

I 1946 reiste Ytterøy Ungdomslag en bauta til ære for Brustad og utgav et minneskrift.

1943

8. januar i 1943 dør Nikola Tesla - en serbiskfødt oppfinner og ingeniør. Han ble født i en serbisk familie i Smiljan i dagens Kroatia - som tilhørte det daværende Keiserdømmet Østerrike. Han ble senere amerikansk statsborger.

Tesla er best kjent for sine mange revolusjonerende bidrag til disiplinene elektrisitet og magnetisme mot slutten av det 19. århundre og starten av det 20. Store deler av Teslas patenter og teoretiske arbeid dannet grunnlaget for moderne vekselstrømsteknikk - inkludert flerfase distribusjonssystemer og vekselstrømsmotoren. Moderne biografier har døpt Tesla «mannen som oppfant det tyvende århundret» og «skytsengelen til moderne elektrisitet».

Tesla ble ofte oppfattet som en romantisk og eksentrisk oppfinner. Han hadde mange ideer av teknisk og vitenskapelig natur- men mangelen på penger gjorde at han ikke fikk realisert dem. Hans notater er nå oppbevart i Teslamuseet i Beograd.

Tesla var en pionér i arbeidet innenfor moderne elektroteknikk, var en fremtredende aktør i å videreutvikle George Westinghouses vekselstrøm, og flere av oppdagelsene hans var banebrytende. I denne perioden kunne få oppfinnere eller vitenskapsmenn konkurrere med Tesla som USAs mest berømte - men på grunn av sin eksentriske personlighet og sine utrolige og til dels bisarre påstander om mulige vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd - ble Tesla frosset ut og betraktet som en «gal vitenskapsmann».

Ved siden av bidragene til elektroteknikk, har Tesla i varierende grad påvirket fagfelt som robotteknikk, fjernstyring, radar og datateknologi, ballistikk og kjernefysikk, og teoretisk fysikk. Mange av hans bidrag til vitenskapen har – kontroversielt - blitt brukt som støtte for ulike pseudo-vitenskaper - teorier om hva UFOer er og tidlig new age-okkultisme.

Tesla døde fattig i en alder av 86 år.

1983

7. januar i 1983 utnevnes Ellen Holager Andenæs til Norges første kvinnelige statsadvokat. Det var hun fram til 1987. I dag er hun forsvarsadvokat og er partner i advokatfirmaet Andenæs Aaløkken Veum DA.

Hun har også arbeidet i politiet - som politiinspektør/sjef for Ordensavdelingen (1987–1994) og for Kriminalavdelingen (1994) ved Oslo politikammer. I årene 1994-1996 var hun konstituert lagdommer ved Borgarting lagmannsrett, og hun var tilsatt som konstituert sjef for Politiets overvåkingstjeneste fra desember 1996 til august 1997. Hun var da Norges første konstituerte kvinnelige overvåkningssjef. Janne Kristiansen ble i 2009 den første kvinnen i fast stilling i embetet.

Siden august 1997 har hun praktisert som forsvarsadvokat i Oslo.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...