Akersposten

Dagen i dag, 7. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1538

7. februar i 1538 dør Olav Engelbrektsson,. Han var katolsk erkebiskop. Han studerte i Rostock - hvor han også virket som magister i noen år.

I 1515 kom han til Nidaros - hvor han ble dekanus ved domkapitlet. Olav Engelbrektsson ble valgt til erkebiskop i Nidaros erkebispedømme i 1523. Han fungerte også som formann i det norske riksrådet fra innsettelsen som erkebiskop og frem til rådet ble oppløst i 1536.

Han forsvarte katolske interesser i Norge på en tid da protestantismen fikk økende innpass gjennom blant andre danske adelsmenn. Hans iver for norsk selvstyre ble underbygget gjennom allianser i riksrådet - ofte med dem som først og fremst kjempet for å øke egen makt og eiendom. Økende press gjorde at han lot bygge Steinvikholm slott - det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for erkebiskopen, og hit brakte han også St. Olavs skrin.

Med reformasjonen i 1537 led Olav Engelbrektsson nederlag for den danske kongemakten. Erkebiskopens flukt fra Steinvikholm våren 1537 markerte den definitive slutten for Norge som en selvstendig del av Danmark-Norge - og innledet den såkalte dansketiden. Den katolske kirke i Norge ble forbudt - og Olav Engelbrektsson ble således landets siste erkebiskop.

Etter hans død ga protestantiske historikere Olav Engelbrektsson et «dårlig ettermæle som en upålitelig og intrigant prelat». Dette bildet endret seg ikke nevneverdig etter 1814. Han ble klandret for å ha fremmet katolske interesser på bekostning av norske. I nyere tid har historikere i stor grad tilbakevist denne kritikken og betegnet den som urimelig.

1633

7. februar i 1633 blir Didrik Muus født. Han var en norsk prest og kirkekunstner. Den norske presten var mest kjent for sine kobberstikk og arbeider med treskjæring som ble brukt til å dekorere kirkene.

Han var sønn av Marichen Didriksdatter Nøff og en Niels Muus. Faren var sorenskriver. Som 18-åring reiste han til Roskilde der farens søster var gift med biskop Enevold Randulf - som forøvrig var far til den senere biskop i Bjørgvin bispedømme, han Niels Randulf.

I Roskilde studerte Didrik under navnet Theodoricus Nicolai Muus, og fikk utgitt Emblemata qvædam amatoria til bryllupet mellom søskenbarnet Bente Randulf og Peter Svane/Schvendius - rikt illustrert med Didriks egne kobberstikk. Men Schvendi døde etter ett år.

Fra 1653 studerte han teologi ved Københavns Universitet. Hans mest kjente verk er bryllupsboken Cestius Sapphicus fra 1661 - der han har bidratt med trettien kobberstikk. Noen år senere giftet han seg med Maren Skaktavl - datter av Torbern Torbernssøn Skaktavl.

Didrik var da blitt avsatt som kapellan grunnet leiermål med Maren – det vil si samleie utenfor ekteskap. De forflyttet seg til Bergen der søskenbarnet Niels Randulf var biskop. I 1686 fikk han jobben som sogneprest i Stord. Datteren Bente Marie ble gift med hans etterfølger - Jonas Olsen Haus/Haugs.

1777

7. februar i 1777 blir Severin Løvenskiold født i Porsgrunn. Han døde 13. september 1856 på Fossum jernverk i Skien. Han var Norges statsminister i Stockholm 1828–1841 og Norges stattholder 1841–1856.

I krigsårene utfoldet Løvenskiold en betydelig virksomhet i sitt amt - ved å arbeide for kystforsvaret og skaffe befolkningen den nødvendige forsyning av korn og levnetsmidler. I samarbeid med andre opprettet han en egen Provideringskommission for amtet.

Ved subskripsjonen for det norske universitetet tegnet han seg for 5000 riksdaler. I 1812 foretok han en reise til Danmark, men ble beordret til å vende tilbake til sitt amt - på grunn av den truende politiske stillingen. Høsten 1813 søkte han - og fikk - avskjed fra sitt embete.

Løvenskiold ble valgt som representant for Bratsberg Amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 - hvor han tilhørte mindretallet. Christian Frederik betraktet ham som en av sine fiender. Etter foreningen med Sverige ble han kalt til Christiania og tilbudt plass i den nye regjeringen. Han avslo, men fikk i stedet som oppgave å forhandle i København om oppgjøret av statsgjelden. I 1815–16 var han derfor i København - men uten å føre forhandlingene til ende. 1815 ble han utnevnt til statsråd, men levde ellers som privatmann på Fossum.

Han førte et rolig liv inntil 1828 - da han ble utnevnt til statsminister og sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm. Som statsminister nøt han Carl Johans spesielle nåde og hørte til kongens nærmeste krets. Han samarbeidet dårlig med regjeringens sjef i Christiania - Jonas Collett. 1833 ledsaget han kronprins Oscar på en reise til Bergen. På en utenlandsreise 1834 møtte han kong Fredrik Vilhelm III og Metternich.

Da kongen oppløste Stortinget 1836, ble Løvenskiold utsatt for voldsomme angrep. En trodde han hadde tilrådet kongen oppløsningen for å hindre de nye demokratiske kommunallovene. Innen oppløsningen rakk Odelstinget å anklage ham for en riksrett. Med en eller to stemmers overvekt idømte riksretten ham en bot på 1000 speciedaler. Løvenskiold søkte om avskjed - men kongen fikk ham til å fortsette.

Etter grev Wedels død 1840 ble Løvenskiold utnevnt til hans ettermann som stattholder. Ved utbruddet av Krimkrigen ivret den svenske kongen for svensk-norsk deltakelse i krigen mot Russland. Det var den 80 år gamle Løvenskiold - som i en rekke skarpe brev - gikk i rette med monarken. Han argumenterte for en nøytral linje.

I 1856 nedla han embetet og trakk seg tilbake til Fossum - hvor han døde samme år.

Løvenskiold ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble 21. august 1847 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for udmærket Statstjeneste». Han var også ridder av Serafimerordenen og bar storkors av Nordstjerneordenen.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...