Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 6. oktober

Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917), bysten står på Majorstuen.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1742

6. oktober i 1742 blir Johan Herman Wessel født. Den norske dikter og forfatter er en av de viktigste litterære skikkelsene i Danmark-Norge i opplysningstiden. Sentralt i forfatterskapet står komedien Kiærlighet uden Strømper og Comiske Fortællinger - vitser og anekdoter i verseform.

Wessel var med på å stifte Det Norske Selskab i 1772, og ble en sentral person i selskapet. Det Norske Selskab var en ansamling festglade norske studenter i København - som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde.

Der samlet de seg og hyllet landet sitt gjennom feststemte taler, vitser og sanger. De diskuterte kunst og politikk og var opptatt av rettferdighet og folkestyre. Den norske bonden og den norske naturen ble hyllet i store ordelag - samtidig som Norges storhetstid i middelalderen ble trukket fram.

På det meste hadde klubben ca. 100 medlemmer og flere prøvde seg som forfattere. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel forble i København.

Wessel har fått flere plasser oppkalt etter seg. Blant disse er Wessels plass ved Stortingsbygningen i Oslo - som fikk sitt navn i 1891. Wessels gate på Meyerløkka i Oslo er også oppkalt etter ham.

1875

6. oktober i 1875 gikk den første trikketuren i Oslo. Det var fra Homansbyen til Stortorvet - og ble trukket av hester.

Det var Kristiania Sporveisselskab som startet drift av hestesporvogner. De tre linjene startet på Stortorget, og gikk til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen - den gang kalt Oslo. Det kom i 1878 også en fjerde linje - fra Stortorvet til Grünerløkka. For å få til det måtte Nybrua forhøyes med 1,9 meter og utvides til 12,5 meters bredde - så det var litt av et løft.

Det var 42 vogner i selskapets vognpark. 29 av dem var kjøpt inn fra New York, mens resten var levert fra Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøyen. Det ble også kjøpt inn 17 sleder - men de ble bare brukt fram til 1880.

Selskapet holdt drifta i gang til 1899 - stort sett uten å endre på linjetilbudet. Men ved århundrets slutt levde hestesporvognene på lånt tid - for da hadde en allerede i fem år brukt de mer effektive elektriske vognene.

Selskapet hadde staller og vognhall i Homansbyen. Den siste turen med hestetrikk i rute gikk i 1900.

Trikken i Oslo har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om trikker - fordi de ble trukket av hester. I 1894 kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet "elektrisk" vi fikk slangordet "trikk".

Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i 1960-åra, men siden da har linjer blitt forlenget og nytt utstyr kjøpt inn. Trikken er populær som framkomstmiddel - og fungerer godt i samarbeid med buss og tunnelbane.

Den 2. mars 1894 fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet Kristiania Elektriske Sporvei, og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei - med utstyr kjøpt inn fra Berlin.

Blant initiativtakerne var ingeniøren Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917) - som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere Holmenkollbanen.

Den første linja gikk fra Jernbanetorget til Majorstua, via Tollbugata, Stortingsgata, Drammensveien, Briskeby og Bogstadveien. På Majorstua lå vognhaller og verksted.

1913

6. oktober i 1913 hadde Det Norske Teatret sin første oppsetting i Oslo med kong Haakon 7. i salen. Publikum fikk se "Jeppe på Berget" av Ludvig Holberg. - oversatt av Arne Garborg.

I gaten utenfor demonstrerte riksmålsungdommer. De ønsket å få stoppet forestillingen.

Det var starten på det såkalte "Teaterslaget". Opprøret mot Det Norske Teatret - hvor en snakket nynorsk - varte omtrent en uke.

Teateret startet som et lite - men ambisiøst nynorskteater. I løpet av noen få tiår utviklet det seg til et nynorsk nasjonalteater - kunstnerisk og kommersielt likestilt med Nationaltheatret.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...