Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 6. november

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2020 kl 08:24

1913

6. november i 1913 blir Mahatma Gandhi arrestert når han leder protestmarsj i Sør-Afrika.

Mohandas Karamchand Gandhi - vanligvis kjent som Mahatma Gandhi –var en indisk frigjøringsleder og statsmann. Han er kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia.

Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder som sivil ulydighet i frigjøringskampen - forankret i det religiøse konseptet ahimsa. Den moderne pasifismen bygger i stor grad på Gandhis ikkevoldsfilosofi.

Gandhi regnes som «den indiske nasjons far», og hans fødselsdag - 2. oktober - er nasjonal helligdag over hele India.

"Mahatma" er en ærestittel og betyr stor sjel.

1833

6. november i 1833 blir Jonas Lie født. Han regnes som en av «de fire store» i norsk litteratur – Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Han betydde mye for utviklingen av romansjangeren i Norden.

I 1870 sendte han ut son første fortelling – «Den fremsynte». De stemningsfylte bildene fra Nordland, virket sterkt på publikum. Den nye dikteren ble berømt – fikk statsstøtte – og reiste til Roma. Herfra sendte han hjem «Fortellinger» og «Skildringer fra Norge».

Så fulgte «Tremasteren «Fremtiden»» - den første norske sjøfortelling – og samtidig også den første forretningsroman.

Ekteskapsromanen «Lodsen og hans hustru» er en dyptgående psykologisk studie og en levende skildring fra sjøen og sjømennenes liv.

Allerede i 1874 bevilget et enstemmig Storting ham kunstnerlønn. Han ble også tildelt det første eksemplar av kong Oscar 2s belønningsmedalje i gull - som påskjønnelse for kantaten til kroningen i Trondheim i 1873.

Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for litterær fortjeneste – noe som ikke bidro til å gjøre ham populær i den frisinnede presse. Lie ble i denne perioden fremstilt som kongens yndling.

1938

6. november i 1938 brenner det i Hegdehaugsveien 32 i Oslo. 29 mennesker omkommer. Brannen regnes av Oslo Brannvesen som en av de verste brannene i Oslo.

Natt til søndag 6. november mellom klokken 02.00 og 02.30 startet en eksplosjonsartet brann i fotoatelieret etter fotograf Karl Anderson. I atelieret i loftsetasjen var det satt i stand til en festlig sammenkomst og rommet var pyntet med brannfarlige dekorasjoner.

Brannen fikk et eksplosjonsartet forløp. Ingen av de som var til stede berget livet, fordi dørene i fotoatelieret slo innover. De fleste omkomne ble funnet innenfor disse dørene.

I datidens Oslo - før telefonen var blitt allemannseie - var det satt opp brannmeldere på strategiske steder. Brannen ble meldt fra en slik melder av en forbipasserende like etter at brannen brøt ut. Brannvesenet var raskt til stede fra to nærliggende brannstasjoner - men klarte ikke å forhindre katastrofen.

Det ble antatt at brannen oppstod som følge av det ble fotografert med magnesiumblitz, som igjen satte fyr på de lett antennelige dekorasjonene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...