Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 6. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

13. dag jul

Dagen kalles også trettende dag jul eller helligtrekongersdag. I liturgien i den dansk-norske kirke før 1814 kalles også dagen for Festum Epiphani. Juledag i den ortodokse kirke.

Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I bibelen kalles de kun for de «vise».

Mange steder ble dagen kalt «Gamle juledag» og ble feiret som den virkelige juledagen. En spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet - helligtrekongers lys. En drakk også en skål for et godt år.

På kvelden måtte folk holde seg i hus – da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det en drømte denne natten ville skje i virkeligheten.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa en. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren.

Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag.

Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.

1903

6. januar i 1903 er dagen for den første utskipning av svensk jernmalm fra Narvik - etter at Ofotbanen åpnet året før.

Ofotbanen er jernbanestrekningen mellom Narvik og den svenske grensen. Driftsmessig er den en del av Malmbanan, som går mellom Luleå og Narvik. Ofotbanen er 42 km lang og har 20 tunneler. Hoveddelen av trafikken på banen er malmtog som kommer med malm og pellets fra gruvene i Kiruna.

Det transporteres 15,9 millioner tonn gods årlig på Ofotbanen - og det er mer enn all annen godstrafikk med jernbane i Norge til sammen. Malmtrafikken begynte høsten 1902 og banen ble offisielt innviet 14. juli 1903.

1958

6. januar i 1958 brenner Bryggen i Bergen - også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen. Bryggen omfatter den gamle trebebyggelsen og brannsikre steinkjellere i den historiske bykjernen i Bergen. Den ble anlagt rundt 1070 - og var fra 1360 til 1754 sete for Det tyske kontor i byen og det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Hansa-kompaniet var også Nordens første handelskompani.

Bryggen består av ca. 13 mål med 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bryggen er den tredje mest besøkte turistattraksjonen i Norge.

Det finnes belegg for navnet Bryggen eller Bryggene helt tilbake til sagatiden. Sent i middelalderen - i forbindelse med at bryggen oppstod som et hanseatisk handelssted - dukker navneformen Tyskebryggen opp. På samme måte som Mariakirken ble omtalt som «Tyskekirken» - fordi det ble holdt gudstjenester på tysk der frem til 1868.

På 1600- og 1700-tallet var også den folkelige navneformen Garpebryggen vanlig. På norrønt betydde «garp» en kjernekar - men brukt om de tyske kjøpmennene kan betegnelsen ha vært ironisk ment. Senere ble formen Tyskebryggen enerådende.

25. mai 1945 vedtok Bergen bystyre at navnet fremover skulle være Bryggen. Navnebruken har vært kilde til strid. Flere har argumentert med at Tyskebryggen er mest historisk korrekt - og ønsket at bystyret skal reversere navnevedtaket. Lasse Bjørkhaug - tidligere direktør ved Stiftelsen Bryggen - har uttalt at han har merket seg at «stadig flere nå bruker navnet Tyskebryggen igjen».

I 2011 fremmet Venstre forslag i bystyret om at det offisielle kommunale navnet skulle endres til Tyskebryggen. Hans-Carl Tveit fra Venstre begrunnet det med at «dette handler om å ta historien tilbake. I 2016 skal Bergen være vertskap for Hansadagene, og det hadde vært flott å få tilbake det gamle navnet før det».

Forslaget fikk imidlertid bare støtte fra Venstre og den uavhengige representanten Siv Gørbitz.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...