6. desember i 1830 blir Johan Christian Lund født. Han var lege og kjent for å ha vært den første som skrev om den sykdommen som nå kalles Huntingtons sykdom. På folkemunne ofte er blitt kalt Setesdalsrykkja.
Lund var sønn til en kjøpmann i Kristiansand. Han fullførte medisinstudier i Christiania i 1856 og arbeidet som kandidat ved Rikshospitalet i Oslo. Høsten 1857 dro han til Hvaler hvor han var distriktslege i ett år.
Johan Christian Lund ble utnevnt til distriktslege i Setesdal den 8. juni 1858. Han var distriktslege i Setesdal i 11 år.
I 1868 skrev han en lang utredning om "Sundhetstilstanden i Sætersdalen". I denne avhandlingen beskriver han for første gang den arvelige sykdommen, kalt "Rykkja" eller "Setesdalsrykkja". Den amerikanske legen Huntington beskrev sykdommen flere år senere.
Sykdommen ble i en kortere periode kalt "Huntington-Lund Chorea" - men Lund-navnet forsvant senere. Lund sluttet som distriktslege i Setesdal i 1869. Han flyttet til Mandal, hvor han hadde praksis i ett år. Siden var han også lege på Vigsnes Kobberverk på Karmøy. Fra 1872 var han "distriktslæge i Hedemarken" og familien flyttet til Stange på Hedmark. Lund ble pensjonist i 1905.
1926
6. desember i 1926 blir Marie Takvam født. Hun var en norsk forfatter og skuespiller.
Takvam vokste opp i Hjørundfjord i Ørsta. Hun studerte psykologi ved Universitetet i Oslo - uten å avlegge eksamen. 25 år gammel debuterte hun med diktsamlingen Dåp under sju stjerner.
Hennes forfatterskap omfatter en rekke diktsamlinger, to romaner, drama og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser for sitt virke.
Etter at hun flyttet til Oslo for å studere ble Takvam boende i byen i mange år. I hennes omgangskrets var Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.
Takvam arbeidet også i Barnetimen for de minste. I 1977 spilte hun hovedrollen i filmen Åpenbaringen - regissert av Vibeke Løkkeberg. Hun hadde samme år også en rolle i Svend Wams Det tause flertall.
I 2003 var hun festspilldikter ved Dei Nynorske Festspela.
1946
6. desember i 1946 opprettes Heimevernet etter modell av hjemmefrontstyrkene under andre verdenskrig. Heimevernet – HV - er en forsvarsgren i det norske Forsvaret som fungerer som en hurtig, militær mobiliseringsstyrke, med hovedsakelig sivilister som har gjennomført førstegangstjeneste og deretter overført til tjeneste i HV.
Heimevernet ble opprettet etter erfaringer fra andre verdenskrig. Styrken ble opprettet etter modell fra Hjemmefronten - med et stort antall soldater spredt over hele landet - som oppbevarer utrustningen sin hjemme. Fram til 2000-tallet hadde de også våpen og ammunisjon hjemme.
Heimevernet har nær kontakt med det sivile samfunn, da mannskapene og de fleste offiserene er sivilister til daglig. I tillegg er det også en formell kontakt med det sivile samfunn via at hvert distrikt har et råd hvor også sivile organisasjoner er representert.
Dette samarbeidet finnes også på landsbasis. Et annet organ er heimevernsnemndene, hvor lokale politikere sammen med politirepresentanter er med på å avgjøre hvem som er skikket for tjeneste i Heimevernet.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
