Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 6. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1830

6. desember i 1830 blir Johan Christian Lund født. Han var lege og kjent for å ha vært den første som skrev om den sykdommen som nå kalles Huntingtons sykdom. På folkemunne ofte er blitt kalt Setesdalsrykkja.

Lund var sønn til en kjøpmann i Kristiansand. Han fullførte medisinstudier i Christiania i 1856 og arbeidet som kandidat ved Rikshospitalet i Oslo. Høsten 1857 dro han til Hvaler hvor han var distriktslege i ett år.

Johan Christian Lund ble utnevnt til distriktslege i Setesdal den 8. juni 1858. Han var distriktslege i Setesdal i 11 år.

I 1868 skrev han en lang utredning om "Sundhetstilstanden i Sætersdalen". I denne avhandlingen beskriver han for første gang den arvelige sykdommen, kalt "Rykkja" eller "Setesdalsrykkja". Den amerikanske legen Huntington beskrev sykdommen flere år senere.

Sykdommen ble i en kortere periode kalt "Huntington-Lund Chorea" - men Lund-navnet forsvant senere. Lund sluttet som distriktslege i Setesdal i 1869. Han flyttet til Mandal, hvor han hadde praksis i ett år. Siden var han også lege på Vigsnes Kobberverk på Karmøy. Fra 1872 var han "distriktslæge i Hedemarken" og familien flyttet til Stange på Hedmark. Lund ble pensjonist i 1905.

1926

6. desember i 1926 blir Marie Takvam født. Hun var en norsk forfatter og skuespiller.

Takvam vokste opp i Hjørundfjord i Ørsta. Hun studerte psykologi ved Universitetet i Oslo - uten å avlegge eksamen. 25 år gammel debuterte hun med diktsamlingen Dåp under sju stjerner.

Hennes forfatterskap omfatter en rekke diktsamlinger, to romaner, drama og en barnebok. Hun mottok en lang rekke priser for sitt virke.

Etter at hun flyttet til Oslo for å studere ble Takvam boende i byen i mange år. I hennes omgangskrets var Aslaug Vaa, Inger Hagerup, Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Takvam arbeidet også i Barnetimen for de minste. I 1977 spilte hun hovedrollen i filmen Åpenbaringen - regissert av Vibeke Løkkeberg. Hun hadde samme år også en rolle i Svend Wams Det tause flertall.

I 2003 var hun festspilldikter ved Dei Nynorske Festspela.

1946

6. desember i 1946 opprettes Heimevernet etter modell av hjemmefrontstyrkene under andre verdenskrig. Heimevernet – HV - er en forsvarsgren i det norske Forsvaret som fungerer som en hurtig, militær mobiliseringsstyrke, med hovedsakelig sivilister som har gjennomført førstegangstjeneste og deretter overført til tjeneste i HV.

Heimevernet ble opprettet etter erfaringer fra andre verdenskrig. Styrken ble opprettet etter modell fra Hjemmefronten - med et stort antall soldater spredt over hele landet - som oppbevarer utrustningen sin hjemme. Fram til 2000-tallet hadde de også våpen og ammunisjon hjemme.

Heimevernet har nær kontakt med det sivile samfunn, da mannskapene og de fleste offiserene er sivilister til daglig. I tillegg er det også en formell kontakt med det sivile samfunn via at hvert distrikt har et råd hvor også sivile organisasjoner er representert.

Dette samarbeidet finnes også på landsbasis. Et annet organ er heimevernsnemndene, hvor lokale politikere sammen med politirepresentanter er med på å avgjøre hvem som er skikket for tjeneste i Heimevernet.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...