Dagen i dag, 6. august: «Du skal ikke tro at du er noe!»
Bjørg gir deg "Dagen i dag"!
Publisert: 06.08.2020 kl 10:23
1945
6. august i 1945 slipper USA en atombombe over Hiroshima i Japan.
Atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, ble sluppet 6. og 9. august 1945. De to atombombene drepte om lag 135 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger.
I de tre og et halvt årene som USA hadde vært med i andre verdenskrig, hadde landet satset på å utvikle en atombombe sammen med Storbritannia og Canada. Under det hemmelige Manhattanprosjektet gjennomførte USA 16. juli 1945 Trinityprøvesprengningen - verdens første kjernefysiske prøvesprengning.
De to bombene som skulle brukes over de japanske byene, fikk tilnavn. Hiroshimabomben ble kalt "Little Boy", og Nagasakibomben "Fat Man" - på grunn av den runde fasongen.
1965
6. august i 1965 dør Aksel Sandemose - mannen bak Janteloven. Det er de uskrevne "lovene" som preger mange skandinaviske småsamfunn.
Janteloven lyder slik:
1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Sandemose sa dette om Jante: "Jante og Nykøbing er den samme by, så længe det gælder omridsene, naturen, de døde ting. Menneskene kan man lige så godt henføre til Ribe eller Arendal".
I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet om Jante: "Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted - notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg."
Den dansk-norsk forfatteren er kjent for de psykologiske romanene En sjømann går i land (1931) og En flyktning krysser sitt spor (1933).
Sandemose emigrerte til Norge i 1929 og skrev på norsk - men med innslag av dansk. Med over 300 artikler var Sandemose blant de største bidragsyterne i bladet Aktuell i årene 1945 til 1965. Han skrev innenfor mange sjangre i Aktuell.
Aksel Sandemoses fødenavn var Axel Nielsen - men i 1921 endret han navn til Aksel Sandemose. Et navn med tilknytning til hans norske mors slekt. Oppveksten i byen Nykøbing på øya Mors i Limfjorden i Nord-Jylland, ga stoff til en stor del av hans forfatterskap. Også tiden som sjømann i unge år er biografisk stoff i bøkene hans.
1940
6. august i 1940 blir Egil Kapstad født. Den norske jazzmusikeren, komponisten og arrangøren, oppnådde status som en av Norges fremste jazzpianister gjennom tidene. Hans merittliste er enorm.
Han stod bak musikken til mer enn 50 teaterforestillinger - og komponerte også for film og fjernsynsdrama. Kapstad skrev en rekke klassiske verk, for symfoniorkester, kor, strykekvartett, og mindre ensembler - og var en periode leder for foreningen Ny Musikk. Sammen med blant andre Karin Krog dannet han Norsk Jazzforum.
Han virket også som programleder i NRK. Egil Kapstads trio fungerte som et lite orkester i norsk Melodi Grand Prix i 1965. Kapstad underviste i en årrekke i jazzhistorie og improvisasjon - blant annet ved Agder musikkonservatorium i Kristiansand.
Egil Kapstad medvirket på over 60 plateinnspillinger som pianist. Han er kjent for sitt årelange samarbeid med poeten Jan Erik Vold, og spilte med blant andre Toots Thielemans, Karin Krog, Al Cohn, Barney Kessel, Philip Catherine, Mark Murphy, Chet Baker, Red Mitchell, Bob Brookmeyer, Sheila Jordan, Bjørn Johansen, Bjarne Nerem, Jon Larsen, Magni Wentzel og Hilde Hefte.
Kapstad mottok en rekke priser og utmerkelser. Han fikk Norsk jazzforbunds Buddyprisen i 1977, NOPA-prisen for årets verk (Epilog) i 1984, Gammleng-prisen i klassen jazz i 1985 og vant Spellemannprisen i klassen "Jazz" to ganger, for platene Cherokee under Spellemannprisen 1989 og Remembrance med Egil Kapstad Trio under Spellemannprisen 1994. I 2001 mottok han Sildajazzprisen på festivalen Sildajazz i Haugesund.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon