Akersposten

Dagen i dag, 5. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1866

5. mars i 1866 blir Stortingsbygningen innviet - sete for Norges nasjonalforsamling.

Bygningen - i Karl Johans gate 22 i Oslo - stod ferdig og ble tatt i bruk den dagen. Den ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet.

Emil Victor Langlet - født 28. februar 1824 i Borås i Sverige, død 10. mars 1898 - var en svensk arkitekt som i flere år virket i Norge. Han utformet flere offentlige byggverk her - det mest kjente er Stortingsbygningen.

Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853–56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for Stortinget i Christiania. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen - utlyst i 1855.

Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinnere. Men da Langlet kort tid etter kom fra Italia med sitt utkast, vakte det straks oppmerksomhet og fikk mange innflytelsesrike tilhengere. Etter langvarig strid bestemte Stortinget til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres.

Mens han fram til fullførelsen i 1866 arbeidet i Norge, leverte Langlet tegningene til Nissens Pikeskole i Øvre Vollgate i Oslo, til Børsbygningen og Drammens Teater og til rådhuset i Fredrikstad.

Etter hjemkomsten til Sverige ble han redaktør for Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt og tegnet tolv kirkebygninger i Sverige - alle oppført som sentralkirker.

I 1879 utga han plansjeverket Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.

1919

5. mars i 1919 blir Helge Seip født. Han var jurist, redaktør og venstre-politiker. Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 1965–1970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo – samt Datatilsynets første direktør.

Han ble ansatt som økonomisk journalist i Dagbladet i 1945 og var sjefredaktør der fra 1954 til 1965.

I 1972 ledet han utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge.

Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette. Denne hedersprisen deles ut til enkeltpersoner - og i spesielle tilfeller selskaper - som på en fortjenestefull og betydelig måte har bidratt i utviklingen, markert og preget norsk IT-fag og -bransje nasjonalt eller internasjonalt over en lengre periode.

Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke. I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende innsats for å fremme det nordiske samarbeidet.

Helge Seip kunne se tilbake på en lang karriere som redaktør, stortingsrepresentant, statsråd og presidiesekretær i Nordisk Råd.

Som politiker var han en fryktet motstander. Velorientert og hardtslående retoriker. Han markerte seg også som en effektiv foredragsholder og en aktiv deltaker i den offentlige debatt. Som kommentator i NRKs valgsendinger på fjernsynet, viste han seg som uhyre kunnskapsrik og velformulert.

1973

5. mars i 1973 blir Senterpartiets Helga Gitmark Norges – og verdens - første kvinnelige miljøvernminister.

Gitmark var miljøvernminister fra 5. mars til 16. oktober 1973 i Lars Korvalds regjering - og med dette Norges og verdens første kvinnelige miljøvernminister. Hun ble som statsråd mest kjent for å ha stanset høyhusplanene i Karl Johan-kvartalet.

Hun var nestleder i Senterpartiet fra 1973 til 1979 og vararepresentant til Stortinget i perioden 1977–1981.

Gitmark var medlem av - og leder i - bispedømmerådet i Agder i et par tiår og medlem av Kirkerådet og Kringkastingsrådet.

Hun satt også i styret for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort og var aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Lillesand - hvor hun satt i kommunestyret i periodene 1971–1975 og 1991–1995, samt i Aust-Agder fylkeskommune.

I 1991 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...