Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 5. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1802

5. august i 1802 blir Niels Henrik Abel født. Den norske matematikeren tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år. Han gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.

Abel ble først kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen i alminnelighet ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Ved å skrive om elliptiske integral på en helt ny måte, oppdaget han elliptiske funksjoner som har fått en sentral plass i teorien om komplekse funksjoner. I denne sammenhengen beviste han også sitt fundamentale addisjonsteorem - som spiller en viktig rolle i algebraisk geometri og danner grunnlaget for de mer abstrakte, abelske funksjoner.

Alt dette ble gjort i løpet av fem-seks år. Da han døde - bare 26 år gammel - var han fremdeles lite kjent i utlandet. Internasjonalt tilhører han i dag de mest berømte matematikere som har levd de siste 200 år. I Norge regnes Abel som den fremste matematiker gjennom alle tider - ofte sammen med Sophus Lie.

I forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Abels fødsel, etablerte Stortinget i 2002 Abelprisen. Da det ikke er noen Nobelpris i matematikk, ble en slik pris foreslått i 1899 av Sophus Lie. Betydningen av Abels matematiske gjennombrudd var da blitt ubestridelig. Likevel tok det hundre år før prisen ble virkeliggjort.

Rundt om i verden er det flere steder som er oppkalt etter ham. Alle de største byene i Norge har gater eller plasser oppkalt etter Abel. Oslo har sin Niels Henrik Abels vei samt Abelhaugen. Bergen har en Abelsgate. Trondheim har en allé/gate oppkalt etter Abel, mens Stavanger har både Niels Abels gate og Abelstrappa.

Berlin var en av de byene Abel tilbragte mest tid i på sine utenlandsopphold, og her finnes også en Abelstrasse. I Paris finnes det en gate kalt Rue Abel, som også er oppkalt etter Abel.

Det er også flere bygninger som er oppkalt etter Abel, blant annet Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo og Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Agder. På Blindern ved universitetet finnes dessuten en liten bydelskafe: Cafe Abel.

Asteroiden 8525 Nielsabel er også oppkalt etter ham.

I 1902 ble det utlyst en konkurranse om et monument over Abel. Ingebrigt Vik vant.

Ved Abels hundreårsdag i 1902 var det planlagt en stor minnefest i Oslo. Det skulle reises et monument, og som nevnt var det snakk om å opprette en Abel-pris. Abel-festen ble avholdt i september 1902. I anledningen ble det skrevet dikt og kantater, og det ble arrangert fakkeltog til minne om matematikeren.

I 1908 ble Gustav Vigelands Abel-monument reist i Slottsparken - på det som nå kalles for Abelhaugen. Planene om en Abel-pris ble skrinlagt av ulike grunner. Som allerede nevnt ble prisen først realisert i forbindelse med markeringen av 200-årsjubileum.

Abelprisen blir utdelt årlig til internasjonale forskere som har utmerket seg innen fagfeltet matematikk. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi. Selve overrekkelsen skjer av en representant for kongehuset i prisutdelingsseremonien i Universitetets Aula i Oslo. Prisen er på 7,5 millioner kroner. Prisvinneren(e) blir kåret av Abelkomitéen - som består av internasjonalt anerkjente matematikere.

Foruten Abelprisen er Fieldsmedaljen den mest prestisjefulle prisen i matematikk. Andre viktige matematikkpriser er Wolfprisen og Schockprisen.

1814

5. august i 1814 finner Slaget ved Matrand sted - det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.

Slaget ved Matrand var et slag mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 ved stedet Matrand i Eidskog. Svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede. På norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede.

Dette var den eneste viktige norske seieren under hele krigen. Det bidro til at Norge oppnådde bedre betingelser ved å tre inn i den uunngåelige unionen med Sverige.

Dette var også siste gang norske militære styrker var i strid med en fremmed invasjonsstyrke - inntil den tyske invasjonen i 1940.

1860

5. august i 1860 blir den norsk-svenske kongen Carl IV kronet i Norge.

Karl ble født på Stockholms slott som eldste sønn av Oscar I og Josefine. Ved fødselen fikk han tittelen hertug av Skåne. I 1840-årene studerte han i Uppsala og Christiania.

19. juni 1850 giftet han seg med Louise av Nederland. De fikk datteren Louise i 1851 og sønnen Carl Oscar i 1852. Carl Oscar døde som barn. Datteren Louise ble med tiden dansk dronning - gift med Frederik VIII av Danmark. Hun ble blant annet mor til Christian X av Danmark, Haakon VII av Norge og Ingeborg - som ble gift med Carl av Sverige, hertug av Västergötland og var mor til blant andre Kronprinsesse Märtha.

Karl og Louise ble kronet til konge og dronning i Sverige 3. mai 1860 i Storkyrkan i Stockholm. De ble deretter kronet til konge og dronning av Norge 5. august samme år i Nidarosdomen i Trondheim. Det var på hennes fødselsdag.

Aasmund O. Vinje reiste samme år til Trondheim for å dekke kroningen for sitt blad Dølen, og hans reiseskildring Ferdaminne fraa sumaren 1860 (1861) er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur.

Kong Karl IV var opptatt av Nordens sikkerhet og selvstendighet og gikk inn for et sterkt skandinavisk samarbeid. Han var en venn av Frederik VII av Danmark, og var innstilt på å hjelpe Danmark mot Preussen i 1864. Dette kunne han ikke få sine regjeringer til å gå inn for.

Karl var kjent for å være interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi. Selv malte han bilder og skrev dikt. Han regnes for en dugelig skribent. Som norsk konge var han populær ved sin uformelle og folkelige væremåte. Han var også kjent som en stor kvinnebedårer og levemann.

Han regnet selv sitt liv som bortkastet og ønsket ingen større seremonier ved sin død. Han har en gate oppkalt etter seg på Valløy i Tønsberg kommune.

Han ble etterfulgt på tronen av sin bror Oscar II.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...