ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 4. juli

USA har sin nasjonaldag i dag, 4. juli. Arkivfoto

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:35

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1776

4. juli er USAs uavhengighetsdag. Statene ville ha sin uavhengighet fra Storbritannia. Selv om det i begynnelsen ikke var noen brukbare begrunnelser, klarte de å overtale enkelte britiske politikere - som John F. Waynes - til å støtte deres frigjøring.

Uavhengighetserklæringen ble ratifisert av den kontinentale kongressen 4. juli 1776 - og feires som USAs uavhengighetsdag. Uavhengighet for de nordamerikanske koloniene ble godtatt av Storbritannia 3. september 1783 - ved en fredsavtale i Paris.

Uavhengighetserklæringen ble i hovedsak utarbeidet av Thomas Jefferson. Det var - og er - et dokument som har hatt stor betydning for andre lands og folks kamp for selvbestemmelse. Tankene bak dokumentet er blant annet sterkt inspirert av den britiske filosofen John Locke. Den norske riksforsamlingen i 1814 var blant annet preget av arven fra USAs uavhengighetserklæring da den norske grunnloven ble utarbeidet.

1825

4. juli i 1825 legger Sluppen "Restaurationen" ut fra Stavanger med den første gruppen med emigranter til USA - ledet av Cleng Peerson.

Sluppen la ut på sin ferd denne dagen og ankom New York tre måneder senere - 9. oktober -etter en strabasiøs ferd. Det var 52 mennesker om bord - de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for "sluppefølget" var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk han og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen - etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York.

Cleng Peerson - født Klein Pedersen Hesthammer 17. mai 1783 i Tysvær - død 16. desember 1865 i Norse, Texas - var stifinneren og pioneren for norsk utvandring til USA.

På oppdrag fra en gruppe kvekere i Stavanger reiste han i 1821 til USA for å undersøke mulighetene for norsk emigrasjon dit. Han reiste sammen med sambygdingen Knut Olson Eide og brukte tre år på granskingsreisen. Han fant et passende sted nordvest i staten New York, nær Ontariosjøen.

I 1833 ble Peerson sendt lenger vest enn Kendall, New York for å finne land som var bedre enn det de hadde bosatt seg på høsten 1825. I Kendall klarte de norske emigrantene knapt å livnære seg selv. Det var hardt å dyrke jorden midt innen i en stor skog. Peerson fulgte hovedruten vestover til fots og på dampskip på de store sjøene. Han så på land i Illiinois og Wisconsin. Til slutt kom han til at landet han hadde sett i La Salle County - Illinois - syntes å være det beste. Han dro tilbake til Kendall og fortalte om hva han hadde sett. I 1834 dro den første flokken sammen med ham til La Salle County. Jorden her var langt bedre enn i Kendall, og i løpet av et par år begynte de norske settlerne å skrive brev hjem om at nå gikk det dem mye bedre.

Den første utvandringen i 1825 var på mange måter en episode. Det var først i 1836/1837 at det kom fart i den organiserte utvandringen fra Nord Rogaland, Sunnhordland og Stavanger. Den norske kolonien i La Salle County utviklet seg raskt til å bli selve moderkolonien for norske utvandrere.

2003

4. juli i 2003 blir den nye hundeloven kunngjort. Lov om hundehold - LOV 2003-07-04 nr. 74 - er en lov som regulerer hundeholdet. Loven ble kunngjort 4. juli 2003 og satt i kraft fra 1. januar 2004. Loven inneholder til sammen 33 paragrafer fordelt på 9 kapitler. I tillegg kommer en egen Forskrift om hunder.

Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å ivareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon