Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 4. august

H. C. Andersen døde på denne dag i 1875.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1875

4. august i 1875 dør H.C. Andersen i København. Den danske forfatteren og poeten Hans Christian Andersen er født 2. april 1805 i Odense. Han er mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er - nest etter Bibelen - de mest oversatte tekstene i verden. Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.

Etter at han var ferdig på skolen debuterte han med Fodrejse fra Holmens Canal til Østpynten af Amager i aarene 1828 og 1829 - en ironisk og parodisk reiseskildring, der vi følger en dikters vandring i utkanten av København natten mellom nyttårsaften og 1. nyttårsdag i årsskiftet 1828/1829 - og der dikteren opplever en rekke merkelige og fantastiske hendelser.

Senere skulle H.C. Andersen utgi ca. 20 reiseskildringer - men disse var seriøse og relativt dokumentariske. De er byget på hans mange og store reiser rundt i Europa. H.C. Andersen ble en av de mest bereiste personer i sin tid - med over 30 store utenlandsreiser. Reiseskildringene hans ble ganske mye lest - fordi dette var en av de få mulighetene folk hadde til å bli kjent med andre land.

I 1835 debuterte også Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med fire eventyr. Det var det nesten ingen som la merke til - og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle ta lang tid - og mange eventyr - før han så gjorde.

Det var likevel med eventyrene, at H.C. Andersen fikk den største suksessen - som vennen H.C. Ørsted hadde spådd. Blant de mest berømte er Fyrtøyet, Prinsessen på erten (1835), Den lille havfrue, Keiserens nye klær (1837), Den stygge andungen (1843), Snedronningen (1844) og Piken med svovelstikkene (1848).

H.C. Andersen skrev fire selvbiografier - men flere moderne biografer sier at ingen steder er Andersen mer løgnaktig om seg selv enn i selvbiografien. Særlig er det barndommen han har sterk tendens til å idealisere og romantisere. Jørn Lund - dansk Andersen-spesialist - har sagt at dikterens barndom var så forferdelig at det var umulig å forholde seg til den slik den egentlig var - dersom han ikke skulle gå til grunne.

I nesten alle sjangrene Andersen utfoldet seg i, finner vi mer eller mindre tydelige spor av dikterens eget liv. Spesielt gjelder det for eventyrene - for eksempel Den grimme Ælling, som han selv elsket å lese opp. Han hevdet også gjentatte ganger at hans liv hadde vært et eneste langt eventyr - og satte som tittel på en av sine selvbiografier: Mit livs eventyr.

I parken Kongens Have i København er det reist en statue av H.C. Andersen, der skulptøren August Saabye opprinnelig hadde planlagt at Andersen skulle være omgitt av barn. Andersen protesterte så heftig at dette ble oppgitt. Som Andersen indignert skrev i sin dagbok: Eventyrene hans var da skrevet like mye for voksne som for barn, "disse forstode dog kun Staffagen" - og dessuten pleide han virkelig ikke å ha barn "på ryggen, på fanget eller i skrevet", samt at han aldri hadde tålt å ha noen stående bak seg når han leste opp.

H.C. Andersen døde ugift og barnløs. Han sovnet stille inn i familien Melchiors hus Rolighed 4. august 1875. Han er begravet på Assistens Kirkegård i København.

Her i landet ble Per Aabel en meget populær oppleser av H. C. Andersens eventyr.

1944

4. august i 1944 blir Anne Frank og familien oppdaget av tyskerne og sendt til Auschwitz.

Annelies Marie "Anne" Frank - født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main og død februar/mars 1945 i Bergen-Belsen - var en tysk jente av jødisk familie. Sammen med familien og fire venner gjemte hun seg i Amsterdam. De fryktet å bli arrestert av de nazistiske okkupantene som forfulgte jødene under den andre verdenskrigen. Anne Frank skrev - før hun ble arrestert - en dagbok som siden er blitt verdenskjent. Dagboken er oversatt til mer enn 56 språk.

I en alder av 13 år begynte Anne Frank å skrive i dagboken - som hun hadde fått av sin far. Boken omhandler livet og hverdagen hennes fra den 12. juni 1942 til 1. august 1944. Boken ble etter hvert oversatt fra nederlandsk til mange språk - og er kanskje verdens mest leste dagbok. Boken har blant annet blitt satt opp som film, teater - og til og med opera.

Da krigen var slutt, reiste Otto Frank tilbake til Amsterdam og hentet Annes dagbok. Anne hadde alltid drømt om å bli forfatter - og derfor publiserte Otto Frank dagboken. Det skulle vise seg at dagbok var et unikt verk.

Anne Frank skrev om seg selv, om familien sin og om hverdagen hjemme og på skolen. Åpningsordene er "Kjære Kitty".

Hun skrev om karakterene hun fikk på skolen, venner, gutter hun flørtet med og steder rundt omkring i nabolaget hun ofte besøkte. Hun skrev også om da hun var oppe på dette loftet i de to årene. Hva hun gjorde der for hver dag som gikk.

Men Anne Frank skrev ikke bare som en hvilken som helst skolejente og om hvilken som helst hverdag. Allerede tidlig i dagboken skildrer Anne Frank samfunnsendringer som okkupasjonsmakten innførte. Andre steder i dagboken skildrer hun mer detaljert hvordan lover og regler ble håndhevet. Hun skriver også om at jøder må bære den gule davidsstjernen på yttertøyet når de var i offentligheten.

Holocaust-revisjonister har flere ganger hevdet at boken ikke er autentisk. Til tross for at disse påstandene gjentatte ganger er tilbakevist, så sirkulerer de fortsatt i enkelte miljøer. I forbindelse med publiseringen av den annoterte utgaven av det opprinnelige manuskriptet - De dagboeken van Anne Frank - i 1986, utførte den nederlandske stats kriminaltekniske laboratorium (Gerechtelijk Laboratorium) en omfattende undersøkelse av håndskrift, papir, blekk osv. Rapporten finnes som vedlegg i boken - og bekrefter manuskriptets autentisitet.

1978

4. august i 1978 dør Johan Øian. Den norske pianisten, arrangøren og komponisten var født i Os i Hedmark. Han avla organisteksamen ved Trondhjems Musikkskole med Oskar Skaug som lærer.

Foruten konsertoppdrag - deriblant med Filharmonisk Selskaps Orkester - arbeidet han som musiker i NRK. Han begynte i Kringkastingsorkestret i 1946 og virket som orkesterpianist og akkompagnatør fram til sin død. Han improviserte klaveroverganger i direktesending ved den ukentlige Meloditimen med Kringkastingsorkestret og Øivind Bergh som dirigent og programleder.

Han akkompagnerte og arrangerte populærmusikk og komponerte flere stykker for piano og orgel. Mest kjent er Øians melodier til en rekke populære barneviser - deriblant "Noen barn er brune" for Barnetimen, og "Nøtteliten", "Helene Harefrøken" og "Bolla Pinnsvin" til tekster av Alf Prøysen. Innspilt med komponistens eget ensemble i 1955.

Hans "Festmarsj" og "Melodi Beguine" har oppnådd stor popularitet og er innspilt med Kringkastingsorkestret og Øivind Bergh.

I en årrekke spilte han i Den norske kammertrio med fiolinisten Aage Wallin og cellisten Arne Novang. Trioen var særlig aktiv på femti- og sekstitallet med jevnlige sendinger i NRK Radio.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...