Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 31. oktober

Halloween – allehelgensaften, i dag! Foto: Fredrik Eckhoff

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.10.2020 kl 09:11

31. oktober er Allehelgensaften (Halloween)

Allehelgensaften – på engelsk Halloween – er dagen før allehelgensdag. Den feires på ulike måter rundt omkring i verden, og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring – Samhain – som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i senere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.

Allehelgensdag er i Den norske kirke lagt til første søndag i november, mens den i Den katolske kirke er lagt til 1. november. Allehelgensaften feires derfor i katolske områder 31. oktober - noe som innebærer at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som halloween.

I Norge feires Allehelgensdag første søndag i november. I uoffisiell og privat regi er det også noen som markerer allehelgensaften i amerikansk tradisjon 31. oktober - som er vanlig i USA.

Markering av den amerikanske formen for allehelgensaften ble beskrevet som en ny trend i Norge i 2000-årene, men oppslutningen ble av SIFO beskrevet som avtakende i 2010-årene - og bare en relativt liten andel markerer denne dagen.

En undersøkelse i 2019 fant at et flertall av nordmenn misliker markeringen - primært fordi den ikke er en norsk tradisjon og fordi den oppfattes som svært kommersiell.

I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden 31. oktober.

1941

31. oktober i 1841 blir Ole Nilsen Ravna født på fjellet i Karasjok. Han deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.

Ravna var same fra Karasjok. Han ble i 1888 rekruttert av 26 år gamle Fridtjof Nansen til en ekspedisjon til Grønland. Ekspedisjonen bestod for øvrig av Samuel Balto, også fra Karasjok, Otto Sverdrup og Kristian Kristiansen fra Ogndal ved Steinkjer og Oluf Dietrichson fra Levanger.

Nansen hadde fått det råd å ha med samer på ferden fra Adolf Erik Nordenskiöld som hadde forsøkt å krysse Grønland i 1883. Nordenskiöld var særlig imponert over samenes skiferdighet. I motsetning til Nordenskiölds ekspedisjon var alle på Nansens ekspedisjon gode skiløpere. Samene var i tillegg ansett som å ha spesielt god stedsans - uten at dette ble satt spesielt på prøve.

Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten.

Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888. De ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette er den den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett.

Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder de de kom til Kristiania.

På gravstedet på Lakselv kirkegård i Porsanger reiste Norsk Geografisk Selskap i 1909 en minnestein over Ravna.

2011

31. oktober i 2011 runder Jordens befolkning 7 milliarder. Dette ifølge tall fra FN.

Som hjem for millioner av arter - inkludert mennesker - er jorden det eneste astronomiske objekt hvor en vet at det finnes liv.

Forskere mener at planeten ble dannet for 4,6 milliarder år siden og at det oppstod liv på overflaten før det var gått en milliard år. Jordens biosfære har hatt merkbar betydning for atmosfærens utvikling og andre abiotiske forhold på planeten - noe som har gjort det mulig for aerobe organismer å utbre seg.

Dette har igjen ført til dannelsen av ozonlaget - som sammen med jordens magnetfelt - blokkerer for skadelig solstråling. Dermed muliggjøres liv på land.

Jordens fysiske egenskaper - så vel som dens geologiske historie og banens plassering i forhold til solen - har tillatt liv på planeten å eksistere i mer enn tre milliarder år.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...