Dagen i dag, 31. oktober
Bjørg gir deg «Dagen i dag»!
Publisert: 31.10.2020 kl 09:10
Sist oppdatert: 31.10.2020 kl 09:11
31. oktober er Allehelgensaften (Halloween)
Allehelgensaften – på engelsk Halloween – er dagen før allehelgensdag. Den feires på ulike måter rundt omkring i verden, og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring – Samhain – som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i senere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.
Allehelgensdag er i Den norske kirke lagt til første søndag i november, mens den i Den katolske kirke er lagt til 1. november. Allehelgensaften feires derfor i katolske områder 31. oktober - noe som innebærer at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som halloween.
I Norge feires Allehelgensdag første søndag i november. I uoffisiell og privat regi er det også noen som markerer allehelgensaften i amerikansk tradisjon 31. oktober - som er vanlig i USA.
Markering av den amerikanske formen for allehelgensaften ble beskrevet som en ny trend i Norge i 2000-årene, men oppslutningen ble av SIFO beskrevet som avtakende i 2010-årene - og bare en relativt liten andel markerer denne dagen.
En undersøkelse i 2019 fant at et flertall av nordmenn misliker markeringen - primært fordi den ikke er en norsk tradisjon og fordi den oppfattes som svært kommersiell.
I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden 31. oktober.
1941
31. oktober i 1841 blir Ole Nilsen Ravna født på fjellet i Karasjok. Han deltok på Fridtjof Nansens skiferd over Grønland i 1888.
Ravna var same fra Karasjok. Han ble i 1888 rekruttert av 26 år gamle Fridtjof Nansen til en ekspedisjon til Grønland. Ekspedisjonen bestod for øvrig av Samuel Balto, også fra Karasjok, Otto Sverdrup og Kristian Kristiansen fra Ogndal ved Steinkjer og Oluf Dietrichson fra Levanger.
Nansen hadde fått det råd å ha med samer på ferden fra Adolf Erik Nordenskiöld som hadde forsøkt å krysse Grønland i 1883. Nordenskiöld var særlig imponert over samenes skiferdighet. I motsetning til Nordenskiölds ekspedisjon var alle på Nansens ekspedisjon gode skiløpere. Samene var i tillegg ansett som å ha spesielt god stedsans - uten at dette ble satt spesielt på prøve.
Skiferden fikk en dramatisk start. De seks mennene reiste til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De prøvde å komme i land, men isforholdene gjorde det vanskelig. De ble satt av på et isflak som etter hvert drev hurtig sørover langs kysten.
Da isflaket brøt sammen, klarte de å komme seg i de to lettbåtene som de rodde og seilte tolv dager nordover langs kysten. De gikk i land i Umivik og la ut på ski 15. august 1888. De ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette er den den første dokumenterte kryssingen av Grønland.
Årets siste båt hadde allerede gått derfra, men det lyktes å overbringe en beskjed om at deltakerne hadde kommet helskinnet over til vestkysten. De seks mennene overvintret på Grønland og brukte tiden til å lære om inuittenes levesett.
Hjemkomsten til Norge i 1889 ble en hylningsferd. Grønlandsfarerne ble møtt av store folkemengder de de kom til Kristiania.
På gravstedet på Lakselv kirkegård i Porsanger reiste Norsk Geografisk Selskap i 1909 en minnestein over Ravna.
2011
31. oktober i 2011 runder Jordens befolkning 7 milliarder. Dette ifølge tall fra FN.
Som hjem for millioner av arter - inkludert mennesker - er jorden det eneste astronomiske objekt hvor en vet at det finnes liv.
Forskere mener at planeten ble dannet for 4,6 milliarder år siden og at det oppstod liv på overflaten før det var gått en milliard år. Jordens biosfære har hatt merkbar betydning for atmosfærens utvikling og andre abiotiske forhold på planeten - noe som har gjort det mulig for aerobe organismer å utbre seg.
Dette har igjen ført til dannelsen av ozonlaget - som sammen med jordens magnetfelt - blokkerer for skadelig solstråling. Dermed muliggjøres liv på land.
Jordens fysiske egenskaper - så vel som dens geologiske historie og banens plassering i forhold til solen - har tillatt liv på planeten å eksistere i mer enn tre milliarder år.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon