Akersposten

Dagen i dag, 31. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1596

31. mars i 1596 blir René Descartes født. Han var en fransk filosof og matematiker.

Descartes kalles noen ganger grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Han rangeres som en av Vestens viktigste tenkere gjennom tidene. Allerede i sin samtid var han en inspirasjonkilde for andre filosofer.

Det mest berømte utsagnet hans er «Cogito ergo sum» - Jeg tenker, altså er jeg.

Han var den første som tok i bruk projisering av punkter i planet på en x- og y-akse - noe som nå er kjent som det kartesiske koordinatsystemet

1685

31. mars i 1685 blir Johann Sebastian Bach født. Han var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken - og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.

Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunkt - en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.

I sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert - og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene - ikke minst hans egne sønner - ble viktige videreformidlere av Bachs verk.

På slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde - en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser.

Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats - og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene.

Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister - som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms - bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.

I årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830 - da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans.

Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.

1915

31. mars i 1915 blir Bergfrid Fjose født. Hun var KrF-politiker - innvalgt på Stortinget fra Hordaland i 1969. Fjose var æresmedlem i Kristelig Folkeparti. Hun var leder av Løvebakken Mållag og Stortingets avholdsgruppe.

Fjose var utdannet lærer fra Oslo lærerskole i 1938. Sommeren 1943 måtte familien dra til Sverige etter å ha deltatt i motstandsarbeid på Vestlandet. I Sverige arbeidet hun som lærer ved Det norske gymnasium i Uppsala.

Fjose var statsråd i Sosialdepartementet i Lars Korvalds regjering fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973

Da hun var statsråd, innførte Vinmonopolet nøytrale plastposer. Disse ble populært kalt «Fjoseposer».

1927

31. mars i 1927 blir Knut Frydenlund født. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland. Frydenlund er - bortsett fra Halvard Lange - den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden.

Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn. I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972.

Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan. Han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.

Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.

Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen - handels- og senere havrettsminister - ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært - men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen». 25. februar 1987 - på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors - fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass. Dagen etter døde han på Ullevål sykehus. Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.

Han ble gravlagt fra Oslo domkirke den 6. mars - til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum. Han var bosatt på Øvre Ullern og han er gravlagt på Vestre gravlund.

1991

31. mars i 1991 blir Warszawapakten oppløst.

Warszawapakten - offisielt kalt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse - var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa. Den bestod både av reelt uavhengige stater og stater som til tross for formell selvstendighet de facto var styrt fra Sovjetunionen. Forsøk på å bryte ut av pakten ble brutalt slått ned ved hjelp av sovjetiske militærmakt.

Traktaten ble etablert som forsvarspakt rettet mot NATO - som hadde blitt etablert i 1949. En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawapakten, var (Vest-)Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap. Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955, og trådte i kraft 5. juni 1955.

Sovjetunionen hadde på forhånd inngått bilaterale forsvarsavtaler med de fleste av medlemslandene i Warszawapakten. Endringen til en multilateral avtale bidro til å øke Sovjetunionens prestisje som en supermakt internasjonalt.

3. november 1956 erklærte Ungarns nye statsminister Imre Nagy at Ungarn ville trekke seg fra Warszawapakten. 4. november ble landet invadert av Sovjetunionen. Omtrent 4 000 ungarere ble drept, flere tusen fengslet og omtrent 200 000 flyktet.

Natten mellom 20. og 21. august 1968 invaderte Warszawapakten Tsjekkoslovakia for å knuse det nye og mer liberale styret til Alexander Dubček.. Det var den eneste felles militæroperasjonen Warszawapakten foretok.

Den bestod til den kalde krigen var over - og medlemslandene begynte å trekke seg i 1991.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...