1954

31. mai i 1954 finner den offisielle åpningen av Solobservatoriet på Harestua sted.

Solobservatoriet ligger sør i Gunnarshaugen øst for Harestua i Lunner kommune i Viken. Det ligger i skogsterreng på ca. 580 moh. og er Norges største astronomiske anlegg. Observatoriet ble åpnet i 1954 og ble fram til 1986 brukt til forskning - spesielt på radiostråling fra solen.

Det er utstyrt med et av verdens største solteleskop i et 20 meter høyt tårn - 12 meter over og åtte meter under bakken. Solobservatoriet har også en rekke andre teleskop, som blir brukt til hobbyastronomi.

Fra 1987 har Solobservatoriet vært et kurs- og opplysningssenter for skoleverket og annet publikum. Siden august 2008 har Tycho Brahe Instituttet A/S drevet Solobservatoriet.

1963

31. mai i 1963 proklamerer Norge - gjennom en kongelig resolusjon - overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Dette var en viktig begivenhet i forbindelse med framtidig utvikling av petroleumsvirksomhet i Norge.

Kontinentalsokkelen er den delen av havbunnen som tilhører en kontinentalplate. Kontinentalsokkelen ligger på 0-500 meters dyp og avsluttes ved kontinentalskråningen.

Kontinentalsokkelen for en kyststat, kalles ofte bare sokkelen. Den består av havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser til en stats landterritorium. Yttergrensene geografisk er kanten av kontinentalmarginen - dog minimum 200 nautiske mil fra kystens grunnlinjekant. Om det er mindre enn 400 nautiske mil til en nabostats grunnlinje, blir avgrensingen av sokkelen mot nabostat bestemt ved bilaterale avtaler mellom de stater det gjelder. Landene rundt Nordsjøen har delt kontinentalsokkelen ved slike avtaler, slik at yttergrensen normalt er midtlinjen mellom statenes grunnlinjekant -midtlinjeprinsippet.

Der kontinentalsokkelen ikke grenser mot andre staters territoriale krav vil kontinentalsokkelens yttergrense fastsettes geografisk av en kommisjon underlagt FNs havrettskonvensjon. Norsk kontinentalsokkel er ikke endelig geografisk definert fordi den såkalte kanten av kontinentalmarginen ikke er ferdig kartlagt i nordområdene. Kriterier for hva som faller innenfor eller utenfor grensen kan være havdyp eller at et grunnere område er sammenhengende.

Kyststaten er grunneier på kontinentalsokkelen.

Norsk jurisdiksjon gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Det finnes også tilleggslover som spesielt gjelder for sokkelen - som for eksempel "Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen".

2004

31. mai i 2004 er den siste dagen det er tillatt å røyke på utesteder i Norge. Dagen etter ble røykeloven utvidet til å gjelde uten unntak på utesteder.

Lov om vern mot tobakksskader - kortnavn tobakksskadeloven - av 9. mars 1973, trådte i kraft 1. juli 1975. Loven har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører.

Ved lovens ikrafttredelse i 1975 omfattet den blant annet forbud mot tobakksreklame (§ 2), aldersgrense for kjøp av tobakk (§ 5, opprinnelig 16 år, endret til 18 år fra 1. januar 1996) og påbud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare (§ 3). Et viktig senere tillegg kom 1. juli 1988, rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Denne bestemmelsen ble kalt Røykeloven.[1] Serveringssteder var opprinnelig unntatt forbudet, men det kunne fastsettes nærmere regler i forskrift.

Fra 1. juli 1993 ble det i henhold til forskrift satt krav om røykfrie arealer på restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. Kravene innebar at minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene skulle være røykfrie, og alle fellesarealer skulle være røykfrie. Fra 1. januar 1998 kunne tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. Fra 1. juni 2004 ble serveringssteder helt røykfrie.

Loven het opprinnelig "lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.". I 1988 ble lovens tittel endret til "lov om vern mot tobakksskader" og i 2003 til "lov om vern mot tobakksskader".

Fra 1. juli 2014 er det et krav om at inngangspartier til offentlige virksomheter og alle helseinstitusjoner skal være røykfrie.

2020

31. mai i 2020 er pinseaften - kirkens fødselsdag.

Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus Kristus ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for apostlene i form av ildtunger fra himmelen. Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Den kristne kirke kaller dagen for kirkens fødselsdag.

Den katolsk kristendom legger kirkens grunnleggelse til utvelgelsen av apostlene og overgivelse av nøkkelmakten til Peter - Matt.16.19 - og de ortodokse kristne ser på pinsen som fullførelsen av en lang dannelsesprosess.

Navnet pinse kommer av det greske ordet "pentekoste", som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach - dvs. syv uker etter sabbat i pesach. Sjabuót er til minne om åpenbaringen av loven - de ti bud - på Sinaifjellet.

Fortellingen om pinsen står i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. Der fortelles det at apostlene var samlet den femtiende dagen etter påske. Plutselig kom lyden av en kraftig vind, og det falt tunger av ild over dem - noe som førte til at "de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne" - kapittel 2, vers 4. Folk fra mange forskjellige land som oppholdt seg i Jerusalem, hørte apostlene snakke på deres eget språk.

Allerede i tidlig kristendom ble det vanlig å knytte fortellingen om pinsen til fortellingen om Babels tårn i Det gamle testamentet - der Gud straffet folket ved å forvirre dem så de ikke forsto hverandres tale. På pinsedag er det det motsatte som skjer: Folk begynner å forstå hverandre igjen, selv om de ikke har samme morsmål.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon