Akersposten

Dagen i dag, 31. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1797

31. januar i 1797 blir den østeriske komponist Franz Schubert født. Han regnes som et av de største navn i musikkhistorien - men ble anerkjent først etter sin død. Hans følelsesladde musikk og korte, tragiske kunstnerliv gjør ham også til en representant for romantikken.

Schubert er først og fremst kjent som skaperen av den romantiske Lied - tonesatte dikt som synges til klaverakkompagnement. Her knytter melodien seg tett til teksten. Schubert gjorde noe nytt da han selvstendiggjorde klaverakkompagnementet og utviklet det til mer enn bare en harmonisk tonebakgrunn for sangeren.

Schubert skrev rundt 600 slike sanger. Av disse kan nevnes «Die Forelle», «Wanderers Nachtlied», «Erlkönig» og sangsyklusene Die schöne Müllerin, Winterreise og An die Musik. Han komponerte også betydelige instrumentalverker - blant de åtte symfonier. Dessuten operaer, kirkemusikk, kammermusikk og en mengde verker for klaver og for strykere.

Stilhistorisk står Schubert mellom wienerklassisismen og romantikken. Formen er stort sett wienerklassisk, men i de større verkene blir han mer stemningsbetont og beveger seg klart i retning av romantikk. Schubert brøt således med tidligere komposisjonstradisjoner og tenkte nytt når det gjaldt harmoni og klangbehandling.

I litteraturen fremstilles Schubert gjerne som det misforståtte geniet, som skapte sine mesterverk uansett hvilken oppmerksomhet han fikk. Sannheten er at Schubert med sine store verk – som for eksempel symfoniene – ikke fikk særlig framgang og at operaene ikke resulterte i det etterlengtede gjennombruddet. En viktig grunn til dette var at han selv ikke søkte offentligheten.

1915

31. januar i 1915 blir Andreas Cappelen født. Han var jurist og Ap-politiker. Cappelen var statsråd i til sammen nesten ti år i fire regjeringer. Cappelen var justis- og politiminister i Nordlis regjering, utenriksminister i Brattelis første regjering, finansminister i to av Gerhardsens regjeringer og kommunal- og arbeidsminister i Gerhardsens tredje regjering.

Cappelen begynte sin regjeringskarriere som kommunal- og arbeidsminister mellom 1958 og 1963 i Einar Gerhardsens tredje regjering. I 1963 ble han en av Gerhardsens mest sentrale medarbeidere da han tok over som finansminister. Etter tre uker med borgerlig regjering - på grunn av Kings Bay-saken - kom Cappelen tilbake som finansminister og hadde den jobben fra 1963 og fram til 1965 da den borgerlige fire-partikoalisjonen fikk flertall på Stortinget og overtok regjeringsmakten.

Da den borgerlige koalisjonsregjeringen under Per Bortens ledelse sprakk i 1971 tok Trygve Bratteli over som statsminister - og utnevnte Cappelen til utenriksminister. I den jobben opplevde Cappelen et av sine største politiske nederlag - da det norske folk sa nei under folkeavstemningen om EF i 1972.

Regjeringen måtte gå av - ettersom statsminister Trygve Bratteli på forhånd hadde erklært at den ville fratre dersom den fikk resultatet mot seg.

Cappelen kom tilbake som justisminister mellom 1979 og 1980 - i Odvar Nordlis regjering. I den posten måtte han blant annet håndtere den vanskelige striden om utbyggingen av Alta-vassdraget.

1946

31. januar i 1946 blir Knut Lystad født. Han er kjent som medlem av komedietrioen KLM sammen med Trond Kirkvaag og Lars Mjøen. Sammen fikk de tre hedersprisen under Komiprisen 2007.

Lystad startet karrieren i NRK Radio sammen med Lars Mjøen i 1970-årene med programseriene Bare et lite øreblikk og Bedre sent enn alvor.

Han var også med i TV-serien Karl & Co på TV 2 som Ulf Rasch Ludvigsen. Ulf er gift med Magda - han er formann i beboerforeningen og Karls «beste» venn. Han var i 2007 med i serien Luftens helter som gikk på NRK høsten 2007.

Lystad har gitt ut to bøker. I 2005 ga han ut Rosinen i pølsa (Kagge forlag) sammen med Rune Semundseth og Torstein Ellingsen, og i 2008 ga han ut Språkquiz - med de samme medforfatterne.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...