Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 30. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1452

30. september i 1452 trykker Johann Gutenberg en bibel - verdens første trykte bok.

Johann Gutenberg - født ca. 1400 i Mainz og død der 3. februar 1468 - var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten - det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse - enkeltvise - bokstavtyper.

I Kina ble det trykt blokkbøker allerede på 500-tallet og brukt løse typer fra 1000-tallet. Kineserne var også de første til å lage papir.

I Europa ble det lagd noen få bøker med blokksats først fra 1430-tallet. Gutenberg videreutviklet imidlertid teknikkene. Han forbedret trykkpressen og fant fram til bedre trykkfarger og blylegeringer for støping av typer.

På 1450-tallet etablerte han en trykkemetode for bøker som ble enerådende fram til slutten av 1800-tallet og i bruk til 1950-tallet.

Muligheten for å masseprodusere bøker dannet grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet.

1919

30. september i 1919 går Norges første ubåt - A-1 - i opplag.

"Kobben" var den første undervannsbåten i det norske sjøforsvaret. Ubåten var i tjeneste fra 28. november 1909, til kommandoen ble strøket 30. september 1919. Ubåten ble kondemnert i 1926 - og solgt og hugget i 1933.

I 1912 ble det bestilt fire nye ubåter, og i tråd med navnebestemmelsene for disse mistet "Kobben" navnet sitt den 21. februar 1913 - og ble benevnt "A-1" i stedet.

Båten ble bestilt 28. september 1907 - fra Germaniawerft i Kiel - og datidens pris for ubåten var 936.000 kroner. Kommandoen ble heist 28. november 1909 - med Carsten Tank-Nielsen som sjef.

Etter uker med testing, dykkeprøver og overtagelse fra verftet, ankom ubåten Horten den 12. desember - sammen med "Fram" - som fungerte som moderskip. Senere ble korvetten "Ellida" omgjort til moder- og verkstedsskip for undervannsbåter.

1955

30. september i 1955 dør skuespilleren James Dean. Han var en meget lovende amerikansk skuespiller som kun rakk han å spille i tre større filmer før han i en alder av 24 år døde i en bilulykke i nærheten av Cholame i California. Etter sin død ble Dean gjenstand for idoldyrkelse. I 1999 ble han kåret til tidenes 18. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Dean flyttet til New York i 1950 for å bli medlem av UCLA teaterskole. Han spilte i en del TV-filmer og småroller i mindreverdige kinofilmer før han endelig ble lansert som internasjonal superstjerne i Øst for Eden - basert på John Steinbecks roman - våren 1955. Filmen var regissert av Elia Kazan, som hadde blitt berømt noen år tidligere som regissør av En sporvogn til Begjær med Marlon Brando i hovedrollen.

Dean ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen i Øst for Eden. Han spilte Cal Trask, den ulykkelige, moderløse unggutten som er i konflikt med sin far og bror.

Kort tid etter at Øst for Eden hadde premiere ble Dean kontaktet av regissør Nicholas Ray, som ville ha Dean til å spille hovedrollen i det som ble verdens første kontrovesjonelle film om ungdom - Rotløs ungdom. Dean spilte 16-årige Jim Stark - en følsom gutt som aldri fant forståelse hos noen. Filmen er nok Deans mest kjente. Det var gjennom denne filmen han ble det udødelige tenåringsidolet.

Dean hadde ikke engang avsluttet filmingen av Rotløs ungdom før han gikk i gang med Giganten - basert på Edna Ferbers bestselgerroman. Også her spilte Dean en rastløs unggutt - men rollen han spilte var noe annerledes enn i de to foregående filmene.

I Øst for Eden og Rotløs ungdom var Dean ulykkelig og usikker, men godhjertet. I Giganten - hvor han spiller den usympatiske og uforsonlige Jett Rink som også har brutale trekk og noen ganger kommer med rasistiske utsagn mot indianere - har skikkelsen også andre dybder. Rock Hudson spilte ranchdriveren Jordan Benedict, og Elizabeth Taylor spilte den standhaftige men godhjertede Lesslie Lynnton. Likevel er det rundt Dean filmen roterer - og i løpet av filmens progresjon fremstiller Dean etter hvert en mann som er dobbelt så gammel som hans reelle alder.

Dean elsket racerbiler og motorsykler - men direktørene i Warner Brothers satte ikke pris på dette. De nektet ham å anvende bilene og syklene sine når han holdt på med en film. Dean - som etter hvert hadde fått rykte på seg for å være en primadonna - måtte gå med på dette ettersom Warner Brothers krevde juridiske klausuler som "Jeg lover å ikke anvende racerbiler og motorsykler under opptak" i filmkontraktene han skrev under.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...