Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 30. mai

Jeanne d'Arc døde på denne dag i 1431.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1431

30. mai i 1431 dør Jeanne d'Arc - også kjent som Jomfruen av Orléans. Hun er en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen i den katolske kirke. Under hundreårskrigen ledet hun Frankrike i kamp mot England fram til hun til slutt ble tatt til fange og henrettet.

Jeanne hevdet at hun hørte stemmene til helgenene Sankt Mikael, Sankt Katharina og Sankt Margarethe. De fortalte henne at hun skulle frigjøre Frankrike og sette dauphinen på tronen. 16 år gammel reiste hun til en nærliggende by og spurte om å få slutte seg til dauphinens styrker. Hun ble nektet, men kom tilbake et år senere og fikk lov til å treffe dauphinen Karl ved Chinon. I mannsklær - som hun gikk med fra da av og resten av sitt liv - reiste hun til Chinon. Hun var i stand til å plukke ut Karl, som hadde gjemt seg blant det øvrige hoffet, og fortalte ham om sitt oppdrag. Karl lot henne først avhøre av kirkens autoriteter før han gikk med på hennes plan om å frigjøre Orléans som var under beleiring av engelskmennene.

Som 19-åring ble hun brent på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklær. Etter initiativ fra kong Karl VII beordret pave Callistus III i 1452 en ny rettssak som førte til at dommen ble erklært ugyldig i 1456. Jeanne d'Arc ble kanonisert av paven i 1920.

Jeanne Darc - skrivemåten "d'Arc" er en senere variant - ble født inn i en bondefamilie i Domremy i Lorraine under hundreårskrigen mellom Frankrike og England.

1816

30. mai i 1816 blir Jacob Smith Jarmann født. Han ville satse på en militær karriere og tok offiserseksamen som privatist i 1840. Resultatet var ikke godt nok så han kom ikke videre på den veien.

Tidlig ble han interessert i konstruksjon av skytevåpen. Allerede i 1883 skal han ha konstruert et enkeltskudds bakladningsgevær. I 1855 startet han - sammen med ingeniørkollega Prosper Nørbech - et mekanisk verksted i Kristiania. Firmaet ble gjort om til aksjeselskap i 1857 - under navnet Nylands mekaniske verksted.

I 1887 trakk han seg fra driften av verkstedet for å jobbe på heltid med geværkonstruksjon. I 1877 fikk han patent på repetergevær i kaliber 11 mm. Dette ble videreutviklet til det geværet som ble antatt som 10,15 mm Jarmanngevæær M/1884.

1987

30. mai i 1987 etableres Afasiforbundet i Norge. Det er en interesseorganisasjon for personer med afasi og andre former for språkproblemer og for deres pårørende.

Afasi skyldes en skade eller sykdom i ett eller flere av språkområdene i hjernen, eller i forbindelsen mellom disse områdene. Hos de aller fleste er disse språkområdene lokaliserte til venstre halvdel. Hos enkelte - men ikke alle - venstrehendte finnes de i høyre hjernehalvdel.

Blant de viktigste årsakene til afasi er hodeskader, svulster, hjerneslag og enkelte hjernesykdommer - som for eksempel Alzheimers sykdom.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...