Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 30. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1658

30. juni i 1658 opprettes Den Kongelige Livgarde i Danmark av kong Frederik III.

Den Kongelige Livgarde - i dagligtale kalt Livgarden - er en enhet i det danske forsvaret. I tillegg til å fungere som monarkens og hennes families vaktkorps, er livgarden også et infanteriregiment som inngår i hæren.

Regimentet har opp gjennom historien hatt forskjellige navn. Det ble opprettet under navnet Kongens Livregiment/ Regiment de Garde til Fods - eventuelt etterfulgt av sjefens navn. Den første sjefen var Frederik Ahlefeldt. I 1684 skiftet regimentet navn til Den Kongelige Livgarde til Fods, som det het inntil 1867.

1815

30. juni i 1815 avsier Norges Høyesterett sin første kjennelse.

Etter § 89 i Grunnloven av 17. mai 1814 skulle det så snart som mulig organiseres en høyesterett i Norge. Den skulle bestå av en justitiarius og seks andre dommere, og den skulle dømme i siste instans - det vil si være landets høyeste domsmyndighet. Høyesterett trådte i funksjon i første halvår 1815 - etter provisorisk anordning fra Kongen - og avsa sin første kjennelse 30. juni samme år.

I den første tid var det strid om hvorvidt rettsforhandlingene skulle foregå muntlig eller skriftlig. Blant annet på grunn av dette varte det helt til 12. september 1818 før en egen lov om Høyesterett ble sanksjonert. Etter denne loven skulle forhandlingene foregå muntlig - med unntak av i kompliserte regnskapssaker eller i saker hvor kun én av partene møtte.

15. juli 1839 kom det en ny lov om Høyesterett. Her ble det innført en ordning med skriftlige utdrag i muntlige forhandlinger. Disse skulle være for sakens parter og rettens medlemmer. Denne ordningen varte frem til 4. februar 1905. En lovendring åpnet for å sløyfe utdragene i relativt enkle saker. For å effektivisere saksbehandlingen i Høyesterett åpnet loven også for at retten kunne deles i to avdelinger når saksmengden gjorde dette ønskelig.

Høyesteretts kjæremålsutvalg ble ikke innført før i 1887. Kjæremålsutvalget er nå erstattet av Høyesteretts ankeutvalg - som i motsetning til kjæremålsutvalget ikke er en egen domstol.

Norges Høyesterett er landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets. Det følger av Grunnloven § 88 første ledd, første punktum, at "Høyesterett dømmer i siste instans". Av det følger at Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer rettssaker. Enten det er i straffesaker, sivile saker, forvaltningssaker og forfatningssaker -grunnlovsspørsmål.

Høyesteretts hovedoppgave er gjennom sine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og rettsutvikling innenfor de rammene som følger av Grunnloven og lov.

Norges Høyesterett var ute av funksjon under store deler av annen verdenskrig.

2009

30. juni i 2009 dør Mosse Jørgensen. Den kjente skolelederen ble født i Kristiania. I mer enn 30 år markerte hun seg som pedagog og samfunnsdebattant. Hun var initiativtaker til praktiske skoleforsøk.

Jørgensen var den første kvinne i Norge som studerte ved Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo - til tross for at Helga Engh var instituttets første professor etter at det ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1936.

Jørgensen var erklært sosialist og sto for en revolusjonær pedagogisk filosofi. Hun er mest kjent for å ha startet Forsøksgymnaset i Oslo i 1967, samt premissleverandør for ideene til Nyskolen som kommer til uttrykk gjennom boken Ny Skole: for lærelyst og livsglede. Den 23. august 2004 startet friskolen Nyskolen i Oslo - hvor hun fra starten satt som styremedlem.

Fra 1953 til 1957 var Mosse Jørgensen hjemmearbeidende husmor med to små barn. Deretter arbeidet hun ett år som kontordame i NRK. 10. juli 1957 ble Jørgensen den første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.

I 2018 ble et auditorium ved OsloMet - storbyuniversitetet - gitt navnet Mosse Jørgensens auditorium.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...