Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 30. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1828

30. desember i 1828 dør Waldemar Thrane. Han var en norsk komponist, fiolinist og orkesterleder. Han var Norges mest betydningsfulle musiker på begynnelsen av 1800-tallet og en pioner i norsk musikk.

I 1814–15 studerte han i Paris. Komposisjonene hans har wienerklassisismens kjennetegn - en stil som på denne tiden innebar de nyeste musikkretningene. I syngespillet Fjeldeventyret - 1824 - ble også norsk folkemusikk brukt som kilde.

Han regnes som en pioner i etableringen av en norsk kunstmusikkultur. Han var dirigent for Det musikalske Lyceum og Christiania offentlige Theater inntil han ble syk i 1828 og ble erstattet av Ole Bull.

1899

30. desember i 1899 blir Helge Ingstad født.

Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at en hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmann og cand.oecon. Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta - støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Devold hadde siden 1930 hatt norsk politimyndighet på Øst-Grønland.

Regjeringen ble presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk. Han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933 - da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre - som kom ut i 1935.

Da var imidlertid Ingstad igjen sysselmann - denne gangen på Svalbard der han satt i perioden 1933-35. Her begynte han arbeidet med manus til Landet med de kalde kyster - som kom ut først i 1948. Da hadde Ingstad vært på ekspedisjon til apachene i New Mexico, på jakt etter Geronimos tapte stamme, fra 1936-38. Han var på en tilsvarende ekspedisjon til Nunamiut-inuitene i Nord-Alaska 1949-50.

Under felttoget i Norge i april-mai 1940 tjenestegjorde Ingstad for Røde Kors, og utredet senere befolkningen i Nord-Norge og deres behov for materiell hjelp. For rapporten ble han tildelt Norges Røde Kors’ hederstegn. Mot slutten av krigen fikk han oppdraget med å organisere Røde Kors’ arbeid for å hente norske og danske fanger ut av de tyske konsentrasjonsleirene.

Men tyskerne nektet å forholde seg til norske statsborgere i dette arbeidet, og oppdraget ble derfor isteden gitt til grev Folke Bernadotte. Under landssvikoppgjøret var han juridisk rådgiver for byretten i Lillehammer.

Etter krigen var han en kort periode igjen sysselmann på Svalbard, før han igjen begynte å gå videre med studiene som hadde ligget bak Landet med de kalde kyster. Han hadde giftet seg med arkeologistudenten Anne Stine Moe i 1941. Sammen begynte de å gå grundig gjennom sagatekster og arkeologisk materiale fra nordområdene. I dette arbeidet kom han over en hypotese som var satt fram av den svenske filologen Sven Söderberg - om at prefikset -vín i Vinland ikke nødvendigvis hadde med drikkevaren å gjøre, men heller med det norrøne vín i betydningen eng, jorde, gressmarker. Slik som i det gamle navnet for Bergen - «Bjørgvin». Han fikk støtte for dette fra Magnus Olsen. Ingstad ville på den bakgrunn forsøke å etterspore Vinland i nordområdene.

Etter flere års arbeid med de norrøne bosetningene på Vest-Grønland begynte Ingstad å søke Vinland langs den nordkanadiske kysten. I 1960 kom han til L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland og ble vist noen hustufter som han mente kunne minne om liknende han hadde sett på Grønland. Fra 1961 til 1968 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser - ledet av Anne Stine Ingstad - på stedet.

En rekke radiologiske dateringer daterte anlegget til ca. 1000 e.Kr. - mellom 975-1020. Dessuten ble det funnet et spinnehjul av kleberstein og en ringnål av bronse - begge av umiskjennelig skandinavisk opphav.

Ekteparet Ingstad fikk til å begynne med langt fra generell oppslutning for resultatene. Men The National Geographic Society ga dem støtte - og motstanden ga seg etter hvert. I dag er tuftene ved L’Anse aux Meadows anerkjent som norrøne. De er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Ingstad mottok statsstipend fra 1970. Han engasjerte seg sterkt i naturvernsaken, og var blant de mest profilerte deltakerne i lenkegjengen ved Stilla i Alta i 1981. Han var også en meget aktiv motstander mot EU - den gang EEC - under avstemningsstriden i 1972.

Ingstad ble utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden i 1965, kommandør av samme i 1970, og fikk storkorset av samme i 1991. Han var også ridder av Vasaordenen. Han var æresdoktor ved universitetene i Oslo og Bergen, Memorial University i St.Johns, Newfoundland, St.Olaf College i Minnesota og en rekke andre universiteter i Nord-Amerika.

I 1965 ble han tildelt Fridtjof Nansen-medaljen fra Universitetet i Oslo og The Franklin L. Burr Award fra The National Geographic Society, i 1991 The Patron Medal fra Royal Geographic Society, og en rekke andre utmerkelser. Han var også æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det norske Geografiske Selskap og av Explorer’s Club i New York.

I Alaska har Ingstad fått det 1461 meter høye fjellet Ingstad Mountain i Brooks-kjeden oppkalt etter seg. Navnet ble foreslått av representanter for Nunamiut-stammen i takknemlighet overfor det nordmannen hadde gjort. Det ble offisielt godkjent av US Board on Geographic Names 17. april 2006.

I Canada har Ingstad fått elven Ingstad Creek, som renner inn i Snowdrift River, oppkalt etter seg. Asteroiden 8993 Ingstad er også oppkalt etter ham. I 2009 ble også KNM «Helge Ingstad» satt i tjeneste i Sjøforsvaret.

1922

30. desember i 1922 blir Sovjetunionen dannet. Sovjetunionen anses vanligvis som etterkommer av Det russiske keiserdømmet og de kortlivede provisoriske regjeringene til Georgij Lvov og senere Aleksandr Kerenskij. Den siste tsaren - Nikolaj II - styrte Russland fram til mars 1917 da han ble tvunget til å gå av.

I oktober 1917 tok Vladimir Lenin makten i det som ble kjent som oktoberrevolusjonen. Fra 1917 til 1922 var Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og de andre sovjetrepublikkene uavhengige land - før de gikk sammen i Sovjetunionen i desember 1922.

Moderne revolusjonære tendenser i det russiske riket begynte med dekabristopprøret i 1825. Selv om livegenskapet ble avskaffet i 1861 var det på dårlige vilkår for bøndene - noe som ga næring til revolusjonære bevegelser.

I kjølvannet av 1905-revolusjonen ble et parlament – Statsdumaen – opprettet i 1906, men tsaren motstod forsøket på å omdanne landet til et konstitusjonelt monarki. Den sosiale uroen fortsatte. Problemene ble etter hvert forsterket av tapene i første verdenskrig og matmangelen i de større byene.

En spontan folkeoppstand i Petrograd i mars 1917 gjorde slutt på tsarens styre - i det som ble kjent som februarrevolusjonen. Tsarens autoritære styre ble erstattet av en mer liberal, provisorisk regjering - men denne trakk ikke landet ut av verdenskrigen. Samtidig vokste det opp arbeiderråd - såkalte «sovjeter» - i hele landet. Bolsjevikene under Lenins ledelse arbeidet for en ny, sosialistisk revolusjon.

I oktoberrevolusjonen i november 1917 tok bolsjevikene makten fra den liberale regjeringen. Oktoberrevolusjonen ble etterfulgt av den russiske borgerkrigen - en blodig krig som på tross av utenlandsk intervenering endte med seier for sovjetstyret i 1921. En krig med Polen ble avsluttet med Riga-freden samme år - og fastsatte landets nye grenser i vest.

I slutten av desember 1922 gikk delegasjoner fra Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk sammen og fremforhandlet en unionsavtale. Avtalen ble godkjent av Den første sovjetkongress og endelig undertegnet den 30. desember. Den første fremmede staten som anerkjente Sovjetunionen var Den irske republikk. Den 1. februar 1924 ble Sovjetunionen anerkjent av Det britiske imperiet.

Allerede fra starten av satte bolsjevikene i gang en massiv omveltning av samfunnssystemet. I 1920 kom GOELRO - en plan som blant annet innebar en intensiv elektrifisering av landet og en påfølgende omstrukturering av økonomien. Gjennom planen ble det bygget ut en lang rekke store vannkraftverk - blant annet Dneproges i Ukraina. Vannkraften muliggjorde en påfølgende industriutbygging. GOELRO ble prototypen for de senere femårsplanene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...