Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 3. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1915

3. september i 1915 blir den norske komponisten Knut Nystedt født. Han regnes som en av de mest markante skikkelser i norsk musikkliv på 1900-tallet. Nystedt ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Komponistforening i 2014.

Gjennom sitt virke gjorde Nystedt seg gjeldende på tre sentrale områder - som komponist, kordirigent og organist. Nystedt var organist i Torshov kirke i Oslo fra 1946 til 1982 og underviste i kordirigering ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1985.

Nystedt var med på å grunnlegge - og var dirigent for Det Norske Solistkor - i perioden 1950-90.

Likeledes stiftet han og dirigerte Schola Cantorum i perioden 1964-1985. Koret - med Kåre Hanken som dirigent - utga i 1999 en CD viet til hans verk. Han var lærer for Carl Høgset - som senere etablerte Grex Vocalis og fremførte Nystedts musikk.

Koret Ensemble 96 har utgitt "Immortal Nystedt" (2005) med verker av Nystedt. Dette albumet var nominert i to klasser under Grammy Awards 2007. Det er dermed det første norske album til å bli nominert i to klasser - og også det første album med musikk fra en norsk komponist som blir nominert til en Grammy.

Av større verk fra Nystedts produksjon kan nevnes: symfonien Apocalypsis Joannis - bestilt av Oslo-filharmonien, Ode til mennesket - med tekster av Sofokles, Hippokrates og Platon, The Word Became Flesh - en bestilling for Augsburg College Choir og Reach Out For Peace for sopran, kor og orkester - bestilt av Ceciliaforeningen.

Nystedt er i 1966 mottaker av St. Olavs Orden - 1. klasse - og i 2005 også kommandør. Han har i tillegg mottatt en rekke andre priser og utmerkelser - var blant annet æresmedlem av Fonoko - Foreningen norske kordirigenter.

I 2005 ble han hedret med en rekke jubileumskonserter i anledning sin 90-årsdag. Han ga samme år ut boken: Dette er mitt liv på Norsk Musikkforlag. De fleste av hans verk er utgitt på Norsk Musikkforlag, og en rekke er spilt inn og gitt ut i inn- og utland.

Plassen foran Torshov kirke fikk i 2016 navnet Knut Nystedts plass.

1967

3. september i 1967 innfører Sverige høyrekjøring.

I 1955 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning om innføring av høyrekjøring, og 82,9 prosent av befolkningen i Sverige stemte da imot innføringen.

Sveriges riksdag fattet likevel - den 10. mai 1963 - beslutningen om å innføre høyrekjøring. Startpunktet ble satt til 3. september 1967 - klokka 05.00 om morgenen.

Det første som ble gjennomført, var trykking av rikelige mengder utførlig informasjonsmateriale som ble fordelt til alle innbyggere.

Ettersom det ennå fantes veldig liten trafikk over grensene mellom nabostatene, var det nesten betydningsløst på hvilken side på veien en beveget seg. Også i den svensk-norske unionen fra 1814 hadde Norge høyrekjøring - stadfestet i vegloven av 1824 - mens Sverige hadde venstrekjøring.

På 1900-tallet økte imidlertid mobiliteten. Tallet på biler steg og samtidig opplevde en mer trafikk over grensene til nabolandene - områder hvor en hadde høyrekjøring. Også derfra reiste det folk inn i Sverige og det inntraff bilulykker - ettersom de besøkende ikke var vant til venstrekjøring.

De svenske bilene hadde gjennomgående rattet på venstre side - likesom bilene i landene med høyretrafikk - noe som også gjaldt importerte biler fra Storbritannia. Rattet på venstre side, det vil si ut mot siden av kjørebanen - vanskeliggjorde forbikjøringer.

Bussene derimot hadde dørene på venstre og rattet på høyre side. Etter beslutningen om innføring av høyrekjøring begynte en å bygge busser med dører på begge sider slik at de kunne benyttes både ved venstre- og høyrekjøring.

Etter omleggingen ble venstrebussene gitt bort til Pakistan og Kenya.

Allerede en stund før startskuddet den 3. september 1967 - klokken 05.00 - hadde en begynt å forberede veiene. Ny markering ble lagt på veiene og trafikkskiltene ble plassert på den andre siden, men disse var tildekket inntil Dagen H.

Den 2. september, om ettermiddagen, ble all privat trafikk forbudt. Forbudet varte til 3. september. Hver by bestemte selv tidsintervall for begynnelse og slutt på kjøreforbudet før og etter høyretrafikkomleggingen. Bilene som fikk kjøre i dette tidsrommet skulle stanse der de var klokka 04.50 - så forsiktig kjøre over på høyre side av veien og der stoppe igjen. Deretter skulle en vente til klokka 05.00 - da en kunne begynne høyrekjøringen innenfor midlertidig nedsatte fartsgrenser.

1973

3. september i 1973 åpner Norges musikkhøyskole med Robert Levin som den første rektor.

Norges musikkhøgskole er Norges eldste musikkutdanningsinstitusjon i drift. Skolen tilbyr bachelor innenfor klassisk (utøvende og pedagogisk), kirkemusikk, jazz, folkemusikk (utøvende og pedagogisk), komposisjon og det frie kandidatstudiet.

Ønsket om en statsdrevet høyere musikkutdanningsinstitusjon i Norge stammer helt tilbake til 1800-tallet.

I 1883 startet Ludvig Mathias og Peter Lindeman - som var far og sønn - den såkalte "Organistskolen" i Kristiania. Den utviklet seg til å bli vårt første og største musikkonservatorium - og den ble et viktig fundament for Norges musikkhøgskole. Konservatoriet etter Lindeman-familien ble avviklet i 1973. Historien etter denne familien - som gjorde en uforglemmelig innsats for norsk musikkliv - tas vare på ved Norges musikkhøgskole. Skolens store konsertsal - Lindemansalen - er oppkalt etter dem.

Etter avviklingen av konservatoriet i 1973 ble Norges musikkhøgskole etablert samme år.

I 1996 ble skolen slått sammen med tidligere Østlandets musikkonservatorium. Dette konservatoriet hadde sine røtter tilbake til Musikkonservatoriet Veitvet - og ble i 1989 slått sammen med Buskerud Musikkonservatorium.

Fra høsten 2011 tilbys også bachelor i direksjon. Skolen tilbyr mastergrad innenfor alle disse retningene, samt musikkterapi, og diplomstudie for klassisk utøvende og komposisjon. I tillegg tilbyr skolen en rekke videreutdannings- og årskurs. Institusjonen driver også forskning og utviklingsarbeid innen musikkfag.

Noen av Norges fremste musikere er utdannet ved denne skolen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...