Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 3. november

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1890

3. november i 1890 dør Peder Fylling. Han var en norsk folkeminnesamler, bok- og antikvitetssamler, lokalhistoriker og forfatter av kulturhistoriske bøker og skrifter.

På grunn av sykdom frasa Peder Fylling seg odelsretten til gården på Skodje og viet seg til historiske studier. Han reiste utrettelig omkring i distriktet på jakt etter fornminne, antikviteter, folkediktning, gamle diplomer og brev. Sine egne manuskripter sendte han til Bergens Museum.

Til Bergen sendte han også oldsaker og antikvariske gjenstander han fant i distriktet.

Midt i juli 1862 kom Henrik Ibsen til Sunnmøre med stipendium fra Det akademiske Collegium for å samle sagn og eventyr. Han bodde hos Ludvig Daae på gården «Solnør». Det var antakelig husherren der som satte dikteren i forbindelse med Peder Fylling.

Ibsens reisedagbok slutter med ankomsten til Sjøholt 17. juli 1862. Så har han skrevet overskriften «Sagn fortalte af Peder Fylling.» Oppskriftene etterlater ingen tvil om at Ibsen fikk hva han søkte hos Fylling. I tre dager fortalte han og Ibsen noterte en rekke sagn og et par eventyrtekster.

Fire av sagna fikk Ibsen trykt i Illustreret Nyhedsblad høsten 1862. Magdalene Thoresen - Ibsens svigermor - hadde også møtt Peder Fylling. Segner Fylling formidlet til Thoresen brukte hun i Billeder fra Vestkysten - utgitt 1861.

Folkeminnesamleren Thrond Sjursen Haukenæs besøkte også Fylling på hans hjemsted i Skodje. Haukenæs skrev om Fyllings arbeid: «Gid mange mer og mer vilde paaskjønne Peder Fyllings virksomhed, og gid der ofte maate optræde mænd av bondestanden, som maatte være i besiddelse af hans granskeraand til gavn for land og folk.»

Fylling selv fikk utgitt «Folkesagn samlede paa Søndmør 1ste Del» i 1874. Del 2 kom i 1877. Siste del kom ut i 1942 - 52 år etter hans død. Fylling skrev mest på et stivt riksmål som var langt fra hans egen dialekt. Bare en eneste gang skrev han på bygdemål. Han kom heller ikke særlig i kontakt med arbeidet til den samtidige Ivar Aasen som i syv år var hos Daae-familien på Solnør.

1920

3. november i 1920 blir Guttorm Hansen født. Han var stortingspresident i årene 1973 til 1981. Han var også kjent som forkjemper for friluftslivet.

Hansen arbeidet som mekaniker (1936–1945), var journalist og redaksjonssekretær i Menneskevennen (1945–1948), redaktør i Firdaposten (1948–1951) og journalist i Namdal Arbeiderblad (1951–1961) - inntil han ble valgt inn på Stortinget i 1961. Her satt han fram til 1985.

Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1971–1972. Hansen var sentral i arbeidet med å få vernet Børgefjell nasjonalpark (1963).

1927

3. november i 1927 blir Odvar Nordli født. Han var statsminister i fem år - fra 1976 til 1981. Han var også statsråd i Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1971 til 1972 i Trygve Brattelis første regjering.

Nordli var fra Tangen i Stange kommune i Hedmark og var utdannet revisor. Han var stortingsrepresentant fra 1961 til 1985 - etter to perioder som vararepresentant. Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973–76 og Stortingets visepresident 1981–85.

Nordli ble statsminister den 15. januar 1976 og satt som regjeringssjef til den 4. februar 1981 da Gro Harlem Brundtland overtok. Odvar Nordli ble den første statsministeren som merket at Norge var blitt en oljenasjon og som fikk oljeinntekter inn i statsbudsjettet.

Men han måtte også stri med omstridte saker som dobbeltvedtaket om NATO og utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, og den såkalte Volvo-avtalen - hvor svenske myndigheter foreslo at Norge skulle bli deleier i Volvo - mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet.

Nordli ble i 1981 utnevnt til fylkesmann i Hedmark. Han tiltrådte embete i 1985 og hadde det til han gikk av med pensjon i 1993.

Han var medlem av Den norske Nobelkomite 1. januar 1985 – 31. desember 1996.

Odvar Nordli ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1994 for samfunnsnyttig virke.

1957

3. november i 1957 dør den østerriske psykoterapeuten Wilhelm Reich. Han studerte medisin i Wien og ble interessert i psykoanalyse og Sigmund Freuds lære. Han ble tvunget ut av Nazi-Tyskland i 1933 og arrestert og fengslet i USA i 1955.

I 1935 kjøpte Reich en oscillograf og festet den til venner og studenter, som meldte seg frivillig til å røre og kysse hverandre mens Reich leste sporene. En av de frivillige var en ung Willy Brandt - den fremtidige kansleren i Tyskland.

På den tiden var han gift med Reichs sekretær - Gertrude Gaasland - og bodde i Norge for å organisere protester mot nazistene.

Reich tok også målinger fra pasienter på et psykiatrisk sykehus nær Oslo - med tillatelse fra sykehusets direktør.

Reich beskrev oscillografeksperimentene i 1937 i «Experimentelle Ergebnisse über die elektrische Funktion von Sexualität und Angst» (Eksperimentelle undersøkelser den elektriske funksjon i seksualitet og angst).

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...