Akersposten

Dagen i dag, 3. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1952

3. februar i 1952 blir Hjalmar Andersen - populært kalt Hjallis allroundeuropamester på skøyter i Östersund, Sverige.

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under Vinter-OL i Oslo 1952.

Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947. Jjuniorklassen var fram til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder.

Hjallis var kun med som reserve i OL i 1948. Det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt - bak Sverre Farstad - og verdensrekord på 10.000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.

«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, –51 og –52, og tok gull på 1.500, 5.000 og 10.000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5.000 og 10.000 meter - siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952. Det var en rekord som ble regnet som «uslåelig» fram til 1960.

Han vant over 50 seire på rad på 5.000 m.

Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.

Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett - spesielt roing - utover 1960-årene.

Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris - som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley i forbindelse med lekene i Oslo.

I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.

Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

1958

3. februar i 1958 blir Kirsten Flagstad sjef for Den Norske Opera.

Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp i Kristiania. Hun bodde aldri på Hamar slik mange tror. Faren - Michael Flagstad - var fiolinist og orkesterleder mens moren - Maja Flagstad - var repetitør/pianist. Hun ble Kirstens første lærer. Siden studerte Kirsten under Ellen Schytte-Jacobsen og Albert Westvang i Oslo og under dr. Gillis Bratt i Stockholm.

Flagstad debuterte som operasanger på Nationaltheatret i 1913 - som Nuri i d'Alberts Tiefland. Johan Halvorsen dirigerte oppsetningen og Vilhelm Herold hadde rollen som Pedro. Da Opera Comique åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der, før driften ble lagt ned i 1921.

Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i Göteborg. Hun ble kalt til Richard Wagners Bayreuth i Tyskland og sang ved festspillene der i 1933 og 1934, før hun året etter - 2. februar 1935 - gjorde sin sensasjonelle debut på Metropolitan Opera i New York som Sieglinde.

Den i verdenssammenheng ennå ukjente, dramatiske sopranen Kirsten Flagstad var i løpet av en lørdag formiddag blitt verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs.

Kirsten Flagstad ble særlig berømt for sine tolkninger av Richard Wagners musikk, men har også sunget operaer av Verdi, Puccini, Mozart, Beethoven, Bizet, Gluck, Händel, Gounod og mange andre.

Flagstad var fast engasjert ved The Metropolitan i New York fra 1935 til 1941, da hun reiste hjem til Norge for å kunne forenes med sin mann Henry Johansen. Ektemannen var medlem av Nasjonal Samling. Etter påtrykk fra stedatteren og Kirsten Flagstad formådde hun å få ektemannen til å melde seg ut av partiet og frasi seg sine offentlige verv. Etter krigen ble hennes mann arrestert som krigsprofitør. Henry Johansen døde i 1946.

Det at hun reiste hjem til det okkuperte Norge, gjorde henne upopulær i hjemlandet og i de andre allierte land. Ektemannens formue var beslaglagt i påvente av landssviksaken mot Johansen og hans firmaer.

Kirsten fikk ikke nytt pass idet myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge før saken kom opp til doms. Myndighetene betraktet henne som et viktig vitne. Til tross for at hun under krigen bare hadde opptrådt i land som ikke var okkupert av tyskerne - som Sverige og Sveits og nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling - ble hun bebreidet for unasjonal holdning.

Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til hånde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange år etter frigjøringen i 1945. Under de første Festspillene i Bergen nektet kong Haakon VII å være til stede ved åpningsseremonien og åpningskonserten hvis Flagstad ble invitert.

Det har i senere tid vist seg at det Norske utenriksdepartement - med Wilhelm von Munthe af Morgenstierne i spissen - bedrev en større svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.

Fra 1949 til 1952 var hun tilbake ved Metropolitan og fortsatte som tidligere sine turnéer rundt i verden, på det nordamerikanske kontinent, Sør- og Mellom-Amerika, Australia og ved de store europeiske konsert- og operascener. Hennes tolkninger av operalitteraturens kvinneskikkelser - ikke minst hos Wagner og Beethoven - satte dype spor, reddet Metropolitan-operaens økonomi og ga henne en berømmelse som varer. Hun ble betegnet som «Århundrets stemme».

Kirsten Flagstad var Den Norske Operas første sjef - i perioden 1958–60. I denne perioden arbeidet hun uten å heve lønn, og bidro med meget betydelige, private midler for å kunne engasjere en håndfull unge, lovende sangere som stipendiater. Av egne midler bidro hun også til at Operaorkestret kunne mønstre 35 musikere fra starten i stedet for de 28 som var til rådighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.

1958

3. februar i 1958 blir Inger Bjørnbakken Norges første verdensmester på ski for kvinner. Hun vinner slalåm i Bad Gastein. Alpinisten deltok i OL i 1956 og fikk en sjetteplass i slalåm. Hun deltok også under de olympiske leker i 1960

I perioden 1956 til 59 vant hun norgesmesterskapet sju ganger – tre gullmedaljer i slalåm, to i storslalåm, ett i utfor og ett i alpin kombinasjon.

Holmenkollen Kandahar vant hun også - fire ganger. Henholdsvis i utfor- og slalåm-disiplinen og kombinasjons-disiplinen.

Hun er tildelt Holmenkollmedaljen, Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett.

Hun hørte til Bærums Skiklubb.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...