«3. desember er FNs dag for funksjonshemmede

Funksjonshemning, funksjonsnedsettelse eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker - skader, sykdommer, ulemper, mangler - hos et individ eller i omgivelsene.

Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger – individnivå - og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning - samfunnsnivå - og kalles da funksjonshemning.

Funksjonshemning er en medisinsk diagnose som beskriver en tilstand som kjennetegnes av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. Utviklingshemning kan være forårsaket av kromosomfeil. En utviklingshemmet person har svekkelser knyttet til kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Funksjonsnedsettelsene trenger ikke gjelde alle disse områdene.

Utviklingshemming kan forekomme alene eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser.

«1684

3. desember i 1684 blir Ludvig Holberg - norsk-dansk historiker og forfatter – født.

Ludvig Holberg var en norsk-dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark. Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker - men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest.

Han skrev satirer. Blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, i Peder Paars, og i en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt.

Men hovedvekten ligger på hans komedier - 26 stykker i alt. De kan deles i to grupper - intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter - der hovedvekten ligger på satiren. Som for eksempel Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus.

Hans verker ble tidlig oversatt til flere europeiske språk.

«1941

3. desember i 1941 dør Christian Sinding. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding, kunstmaleren Otto Sinding og billedhuggeren Johanna Sinding. Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine.

Sinding studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge.

I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i i New York.

Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten i Oslo, hvor de flyttet inn i 1924. Sinding var den første som fikk Grotten som æresbolig.

Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for ett av disse stykkene, Frühlingsrauschen - norsk: Vårbrus - fra 1896. Blant hans andre verker — som sjelden spilles i dag — er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera - Det hellige Bjerg fra 1914.

Han ble innmeldt i Nasjonal Samling (NS) - Quislings nasjonalistiske fascistparti - etter den tyske invasjonen i Norge i 1940. Det hersker tvil rundt Sindings bevissthet om medlemskapet i NS under krigen - blant annet på grunn av hans høye alder og fysiske og psykiske tilstand. Blant annet ble medlemsskjemaet ikke utfylt av ham selv.

Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938.

Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges musikkhøgskole på Sindings verker.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon