29. september - Mikkelsmess

Mikkelsmess er en religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Rundt år 380 e.Kr. ble det - på denne dato - innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia - nå i Tyrkia.

I Den katolske kirke er Mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler - Gabriel og Raphael. I Den anglikanske kirke avholdes Mikkelsmess til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.

Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1770. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen - da de katolske tradisjoner satt godt - og datoen markerte en frist for innhøsting og innhenting av buskap - derav navnet buferdsdag.

I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer - og de som ikke brygget til Mikkelsmess - risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på Mikkelsmess - det såkalte "Mikjals-korn" - og høsttakkefesten ble feiret med et Mikkelsgilde eller kanskje nøyde en seg med en spesiell "Mikjåls-kake".

Primstaven markerte dagen med en vekt - Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. Det kunne også være engelens blåseinstrumentet lur.

I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er Mikkelsmess gjeninnført i Den norske kirke som valgfritt. Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet Mikkelsmess. I Kristensamfundet og steinerskolene er Mikaelsfest en viktig høytid.

1687

29. september i 1687 trer Christian 5.s norske lov i kraft. Loven ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft på Mikkelsdag 29. setember.

Christian 5.s Norske Lov baserte seg på Danske Lov - men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser. Det norske forarbeidet hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene - men først i 1680 kom en lovkommisjon i gang.

Norske Lov inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov - særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.

Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604 - som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalderlovverket.

En måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i 1875 ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for mord - etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i Masfjorden.

2004

29. september i 2004 bifaller kontroll- og konstitusjonskomiteen - mot en stemme - grunnlovsforslaget om oppheving av inndelingen av Stortinget i Odelsting og Lagting. Det innebærer en ny prosedyre for lovsaker. Nå skal lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum.

Odelstinget var den ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget fram til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. Resten av stortingsrepresentantene utgjorde Lagtinget. Odelstinget hadde sine møter i stortingssalen.

Etter Grunnlovens paragraf 76 hadde bare regjeringen og Odelstingets medlemmer rett til å fremme lovforslag. Lagtingsmedlemmene hadde ikke forslagsrett. I praksis kom lovforslag vanligvis fra regjeringen i form av en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.).

Odelstinget hadde også som oppgave å reise tiltale i saker for Riksretten.

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerne - med Christian Magnus Falsen i spissen - mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme.

Motstanderne mente at et særskilt andrekammer - som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia - ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske.

Resultatet ble et kompromiss - som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia.

Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerne så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier - ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget.

Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum.

Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden en da var inne i - slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon