1901

29. mai i 1901 innføres begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner. Kun kvinner som betalte over en viss sum i skatt - og som var gift mede en mann som betalte skatt. En måtte være over 25 år.

Fra 1880-tallet reiste kvinnebevegelsen - anført av Venstre-politikeren og kvinnesakskvinnen Gina Krog - krav om kvinnelig stemmerett. Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901. Først for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette. Deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907.

Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg fant sted i 1910 og endelig - i 1913 -allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg fra og med valget i 1915. Forslaget om allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg ble fremmet av Venstre og vedtatt enstemmig, etter nærmere 30 års kamp fra kvinnebevegelsen for dette.

Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført. Der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett først i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.

I Norge kan en ifølge grunnlovens §53 miste stemmeretten ved domfellelse eller om en er i fremmed makts tjeneste. En slik domfellelse kan også føre til at en mister stemmeberettigelsen i andre politiske organer.

1963

29. mai i1963 blir Munch-museet på Tøyen, offisielt åpnet. Bygningen i Tøyengata 53, er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering - innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død.

Det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer. Det siste byggetrinnet ble for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd.

I 2002 ble det foreslått å flytte Munchmuseet til Vestbanen. Forslaget om flytting fra Tøyen møtte motstand hos flertallet av bystyremedlemmene og ble nedstemt samme år. Flertallet ville beholde museet i bydel Gamle Oslo og en mente at det var sentralt nok.

Etter tyveriet av "Skrik" og "Madonna" i 2004 ble nær 40 millioner kroner anvendt til å sikre museet på Tøyen. Et forslag fra Venstre i 2005 om å flytte Munchmuseet til Bjørvika ble i første omgang nedstemt. 7. desember samme år vedtok bystyret enstemmig å utrede utbygging på Tøyen.

Oslo bystyre kunngjorde 25. mars 2009 resultatet av konkurransen for nytt Munch-museum, og vinneren ble "Lambda" av det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos. Enkelte protesterte på avgjørelsen, blant annet fordi høyden på Herreros bygg var i strid med Oslo kommunens egen reguleringsplan for Bjørvika. I januar 2010 forlangte riksantikvar Jørn Holme "time-out", fordi det planlagte Munchmuseet sperrer for viktige siktlinjer fra blant annet Middelalderparken.

I januar 2011 la kommunen fram tre ulike forslag til høring. Protestene mot både flyttingen fra Tøyen og mot Herreros konsept ble stadig sterkere utover 2011. 14. desember 2011 bestemte bystyret at "Lambda" skulle skrinlegges. Samtidig ba bystyret byrådet om å utrede mulighetene for et nytt Munch-museum på Tøyen eller på Tullinløkka.

Høsten 2012 hadde Bjørvika som lokaliseringsalternativ, støtte fra 29 av representantene i bystyret (Høyre, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne). Tøyen samlet støtte fra 26 bystyrerepresentanter (Ap, SV og Rødt), mens 4 representanter ønsket å legge museet til Tullinløkka (Frp). Ingen av forslagene hadde dermed flertall.

28. mai 2013 ble det gjort kjent at det borgerlige byrådet (Høyre, Venstre og KrF) hadde blitt enig med SV om å bygge "Lambda" som nytt Munch-museum i Bjørvika. Dermed var dette sikret flertall i Oslo bystyre. SV gikk inn for bygging av "Lambda" mot at det blir foretatt en oppgradering av Tøyen med badeland, kulturskole, billige barnehager, utescene og vitensenter.

Tirsdag 8. september 2015 var det klart for byggestart for nybygget. Kulturbyråd Hallstein Bjercke satte spaden i jorda og markerte at flere års politisk uenighet om Munchmuseets skjebne var over. Grunnsteinen ble offisielt lagt ned 14. oktober 2016, og deretter ble råbygget reist som glidestøp i løpet av én måned i november og desember. Byggeperioden er antatt å strekke seg over fire år, og museet skal etter planen åpne for publikum i 2020.

1987

29. mai i 1987 behandler Odelstinget lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold.

I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold - den såkalte Alta-konflikten. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte.

Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling - "Om samenes rettstilling" (NOU 23:1984) - og den la grunnlaget for Stortingets vedtak 12. juni 1987 om sameloven (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) og dermed opprettelsen av Sametinget. Denne loven sier at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.

Det første sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og det første offisielle Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av kong Olav V.

Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon