Akersposten

Dagen i dag, 29. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1886

29. januar i 1886 tar Karl Benz patent på den første fungerende bilen drevet av bensin.

Tyskeren Karl Benz tok patent på sin Motorwagen - verdens første kjøretøy med forbrenningsmotor for fremdrift. Den første bilen hadde elektrisk tenning, var vannkjølt og kunne nå 3 km/t. Benz & Cie. overlevde nedgangen etter 1. verdenskrig ved å fusjonere med erkekonkurrenten Daimler - som produserte Mercedes.

Flere andre - blant andre Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach - jobbet med samme type oppfinnelse på samme tid. Men Benz tok patent på sitt arbeide først - og patenterte så alle hovedkomponentene som gjør en stempelmotor passende for bruk i biler. I 1879 fikk Benz patent på sin første motor - som han bygget i 1878.

Den første bilen hadde tre hjul, ble styrt via forhjulet mens bakhjulene bar passasjerer og motor. Benz oppfant også forgasseren, tennpluggen, clutchen og den vannkjølte radiatoren.

I 1896 designet og patenterte Benz den første boksermotoren med horisontale stempler - som fortsatt er et prinsipp som brukes av blant andre Subaru og Porsche.

Benz stiftet Benz & Cie. - forgjengeren til Daimler Benz, Mercedes-Benz og DaimlerChrysler. Før han døde fikk han oppleve at bilbruken eksploderte i 1920-årene - takket være hans oppfinnelser.

1959

29. januar i 1959 blir Elizabeth Norberg-Schulz født. Hun er en norsk-italiensk operasanger - lyrisk sopran. Siden gjennombruddet i 1986 har hun gjestet operascener over hele verden.

I 1986 fikk Norberg-Schulz sitt store internasjonale gjennombrudd. Dette året vant hun andreprisen i Mozart Wettbewerb i Salzburg, førsteprisen i den internasjonale konkurransen for unge operasangere i Spoleto i Italia, og tredjeprisen i Radio Bayerns internasjonale musikk-konkurranse i München.

Spoleto-seieren førte med seg operadebut samme år som Gilda i Verdis opera Rigoletto. Året etter sang hun Lucias parti i Donizettis Lucia di Lammermoor.

I årene som fulgte fikk Norberg-Schulz engasjementer både i Italia og i resten av Europa. I 1986 ble hun knyttet til La Scala i Milano - en stilling hun hadde fram til 2000. De første årene hadde hun mindre roller slik som Barbarina i Figaros bryllup, før hun senere fikk roller som for eksempel Susanna i samme opera.

I Norge ble hun kjent gjennom opptredener i Oslo og under Festspillene i Bergen i 1987 og 1988.

I 1988 debuterte Norberg-Schulz i Den Norske Opera med tittelrollen i Lucia di Lammermoor. Hun har siden gjestet oeraen flere ganger og hatt betydelige roller. Blant disse er Oscar i Un ballo in Maschera, Gilda i Rigoletto, Mimi i La bohème, Micaela i Carmen, Norina i Don Pasquale, Donna Anna i Don Giovanni og Sophie i Rosenkavaleren. Sistnevnte opera ble sendt på TV to ganger i 2007 av NRK1.

I Mozart-året 1991 sang hun Pamina i Tryllefløyten under Festspillene i Salzburg. Dette ble en stor suksess, noe som innledet et årlig engasjement i Salzburg. I årene som fulgte sang Norberg-Schulz i Die Frau ohne Schatten, Falstaf, La clemenza di Tito, Boris Godunov, Ein deutsches Requiem, Mendelssohns andre symfoni og Schumanns Requiem.

Fra 1990 til 2000 var Norberg-Schulz fast tilknyttet Wiener Staatsoper - der hun hadde 20-25 forestillinger i året med bare hovedroller. I 1992 fikk hun ekstra oppmerksomhet i oppsetningen av Donizettis Elskovsdrikken som Adina mot tenoren Luciano Pavarotti.

Norberg-Schulz er også en anerkjent konsertsanger. Hun har fremført kirkemusikalske verk som Mozarts og Brahms' rekvier, vokalpartier i store symfonier - som Beethovens niende symfoni, Mahlers andre, fjerde, og åttende symfoni, og tyske, franske og norske lieder og romanser.

Norberg-Schulz var fra 2006 til 2010 kunstnerisk leder for Kirsten Flagstad Festival på Hamar. Festivalen har blant annet hatt Kringkastingsorkestret med dirigentene Bjarte Engeset og Ole Kristian Ruud som gjester.

2004

29. januar i 2004 dør Helge Seip. Han var jurist, redaktør og Venstre-politiker. Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 1965–1970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo.

Fra 1954 til 1965 var han sjefredaktør i Dagbladet.

Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge.

Seip var Datatilsynets første direktør - og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette.

Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke. I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende innsats for å fremme det nordiske samarbeidet.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...