Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 29. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1845

29. august i 1845 skjedde Arendals-krakket. Mannen som utløste krakket, var Axel Nicolai Herlofson. Han underslo 900.000 kroner.

Axel Nicolai Herlofson var en norsk forretningsmann, bankeier og skipsreder fra Arendal. Han ble kjent som en av Norges første moderne økonomiske kriminelle.

Han stiftet Arendal Privatbank i 1874 sammen med Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden. Han selv var en av tre direktører og den reelle sjefen for banken.

Herlofson hadde i flere år forfalsket regnskaper for å dekke over at han egentlig var insolvent. Han holdt virksomheten flytende gjennom å ta opp stadig nye lån i en operasjon med likheter til en Ponzi-svindel.

Etter å ha blitt avslørt forsøkte han å flykte utenlands, men ble pågrepet på kaien i Kristiansand og dømt til seks års straffarbeid. Han sonet straffen som såkalt "festningsslave" på Akershus festning - det strengeste fengselet i datidens Norge.

Krakket fikk også rikspolitiske konsekvenser. Som følge av situasjonen som oppsto etter krakket, tok arbeiderforeningen Samhold i 1887 initiativ til et møte på Strømsbu ved Arendal.

På dette møtet ble Det norske Arbeiderparti stiftet.

1968

29. august i 1968 gifter kronprins Harald og Sonja Haraldsen seg i Oslo domkirke. De møttes i 1959 - men det tok ni år før forlovelsen ble gjort kjent. Enkelte mente det ville bli "slutten for monarkiet" om kronprinsen giftet seg borgerlig.

Kong Olav ga sitt samtykke - slik Grunnloven krever - etter at kronprinsen stilte ultimatum.

1985

29. august i 1985 åpner Norges første kvinneuniversitet på Løten.

Stiftelsen Kvinneuniversitetet ble opprettet i 1983. Virksomheten foregikk i Løten til 2006 og flyttet da til Hamar. Siden 2008 drives den utadrettede virksomheten under navnet Likestillingssenteret.

Berit Ås var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983. Hun tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden - hvor hun er nestleder i styret.

1996

29. august i 1996 inntreffer Operafjellulykken - den verste flyulykken i norgeshistorien på Svalbard. 141 mennesker omkom.

Et russisk jetfly av typen Tupolev 154M - kjennetegn RA-85621 - fra Vnukovo Airlines i Moskva, styrtet i Operafjellet på Svalbard. Det var 14 km øst for flyplassen i forbindelse med nedstigningen til Svalbard lufthavn.

Flyet kom fra Vnukovo-flyplassen utenfor Moskva og hadde 130 passasjerer - russiske og ukrainske gruvearbeidere med familiemedlemmer - og en besetning på elleve personer. Alle 141 ombord mistet livet. De omkomne ble bragt til Tromsø for identifisering. Etter en minnestund i Tromsøhallen, ble kistene ført til de respektive hjemsteder i Ukraina og Russland.

Ulykken var en "kontrollert flygning inn i terreng" - det vil si at det ikke var noe teknisk galt med flyet og at pilotene hadde full styring. Flyet kolliderte med fjellet på grunn av feilnavigering. Havarikommisjonen kom fram til 18 vesentlige faktorer og fravik fra prosedyrer som ble identifisert som ulykkesårsaker.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...