1922

28. september i 1922 dør Liv Dommersnes. Hun var en norsk skuespiller, diktoppleser og statsstipendiat.

Hun var elev av teatersjef Bjørn Bjørnson og debuterte på Nationaltheatret i Bjørnsons siste oppsetning av Geografi og Kærlighed av faren Bjørnstjerne Bjørnson. Hun var ansatt der 1941-45, 1949-62 og fra 1985 til pensjonsalderen. For øvrig spilte hun ved Studioteatret 1945-49, Edderkoppen 1962-63 og Oslo Nye Teater 1964-65. I perioden 1965-85 arbeidet hun hovedsakelig som tolker av lyrikk.

Dommersnes ble statsstipendiat i 1984, mottok Oslo bys kunstnerpris i 1985, Herman Wildenveys Poesipris i 1999 og Anders Jahres kulturpris i 2000. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2000.

Dommersnes var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

I 2001 utga hun erindringsboken Alt har sin tid.

1978

28. september i 1978 dør Johannes Paul 1 etter å ha vært pave i 34 dager - et av de korteste i katolisismens historie.

Likevel rakk han å sette sitt preg på pavelige innsettelsessermonien. Tidligere var nye paver blitt innsatt med en kroningssermoni. Pave Johannes Paul 1 ønsket ikke å bli kronet.

Senere paver har fulgt hans eksempel. Likevel beholdt han den pavelige kronen - tiaraen - i sitt våpenskjold.

1994

28. september i 1994 oppstår det en gisselsituasjonen på Torp. To svenske ranere tar flere personer som gisler - også polititjenestemenn tas som gisler.

Gisselsituasjonen på Torp fant sted 28. og 29. september 1994 - da to svenske bevæpnede ranere på flukt tok to politibetjenter og to pensjonister som gisler på Sandefjord lufthavn, Torp. Situasjonen ble løst i en politiaksjon der en av gisseltakerne ble drept.

Det var den første gangen i fredstid at en norsk politimester har beordret skudd for å drepe en person.

De svenske statsborgerne Resid "Reško" Koca og Zvonimir Majdek tok seg inn i lokalene til Østre Halsen postkontor i Larvik gjennom et toalettvindu natt til 28. september. Da en kvinnelig postansatt kom på jobb på morgenen 28. september, ble hun overfalt, bakbundet og truet med våpen.

Senere kom en kvinnelig sjåfør med dagens post; hun ble også tatt og truet med det samme hun kom inn døren. Med pistol mot hodet ble de truet til å låse opp postkontorets safe. Skattepenger hadde ankommet postkontoret noen dager tidligere og de to ranerne kom seg ut med 1,5 millioner kroner - noe som gjorde det til norgeshistoriens største ran til da. De to ansatte ble forlatt bakbundet.

Videre kom de seg ut av Larvik ved å true en snekker til å kjøre dem. Snekkeren satte ranerne av et stykke utenfor byen, der de tok seg inn i skogen. Snekkeren kom ut av situasjonen uten skade.

Ranet på postkontoret ble etter hvert oppdaget, og en større politiaksjon ble satt i gang for å jakte på gjerningspersonene. Opplysningene fra snekkeren om retningen ranerne fortsatte i, bidro til at politiet satte ut veisperringer i området.

Ranerne kom over politibetjentene Svanhild Teigen og Terje Carm på veien ved Farrisvannet. De brukte våpen for å ta Teigen til gissel. Hun klarte uoppdaget å holde inne sendeknappen på sambandet sitt. På denne måten ble de øvrige politistyrkene umiddelbart varslet om hva som var i ferd med å skje.

Da øvrige politistyrker kom til stedet løsnet ranerne skudd. De tok Teigen med seg til et hus like i nærheten. Huset var bebodd av ekteparet Uno Fyhr og Sigrid Nilsson - som ble ranernes nye gisler. Via politisambandet til Teigen kom ranerne med krav om store pengesummer samt et fly til å frakte dem trygt ut av landet.

Politiets gisselforhandler - Frode Anmarkrud - halte ut tiden ved å love både penger og fly, og ga slik beredskapstroppen fra Oslo tid til å komme. Dette fikk imidlertid ranerne etter hvert høre gjennom nyhetssendingen på radio. De forlangte da mer penger, mens politiet bløffet med at penger og fly nå sto klart på Torp lufthavn.

Ranerne tok da Fyhr og Nilssons bil og satte kursen i retning av Torp. De tok med seg alle tre gislene - Fyhn ble satt til å kjøre. Med flere politibiler etter seg kjørte de rett forbi bensinstasjonen der pressefolk som dekket saken hadde samlet seg. På Torp hadde politiet ryddet unna all aktivitet før bilen ankom.

Det var gått ett døgn siden situasjonen begynte - og på morgenen den 29. september gikk batteriet på politisambandet til ranerne tom for strøm. Politiforhandler Anmarkrud gikk fram for å gi dem et nytt - men ble da truet inn i bilen.

Ranerne stilte et ultimatum om at de ville begynne å skyte gislene én etter én på et gitt klokkeslett dersom ikke penger og fly ble gjort klart. Nedtellingen til dette ble gjort på politisamband av Anmarkrud - og ble hørt av både politifolkene på stedet - men ble også kringkastet på radio og TV.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon