1916

Natten mellom 28. og 29. november i 1916 brenner Austråttborgen - eller Austrått - (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt). Det er en herregård i Ørland kommune i Trøndelag, som helt siden 1000-tallet har vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.

Borganleggets utforming er flere ganger blitt endret og tilpasset. De vesentligste endringene ble gjort mens det ble eid av Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye.

Borgen brant ned i 1916. Restaurering var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorganer. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august.

Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.

1943

28. november i 1943 oppstår Aula-brannen på Universitetet i Oslo. Den fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland.

Natt til 28. november 1943 - like før den tyske okkupasjonsmakten skulle arrangere en konsert der – oppstår det brann. De tyske okkupasjonsmyndighetene benyttet brannen som et påskudd for å arrestere og deportere studentene ved universitetet.

Skadene var ubetydelige da brannvesenet raskt kom til stedet - siden brannstifterne selv hadde varslet brannen. Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var en nazistisk provokasjon - etter mønster av Riksdagsbrannen i Berlin i 1933.

Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak. Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo den 30. november. 1166 personer - hovedsakelig mannlige studenter - ble arrestert, og universitetet ble stengt.

Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier. 644 av de arresterte ble sendt til leirer i Tyskland, og 17 personer døde under oppholdet.

Det kom 1949 fram at personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt hadde stått bak ildspåsettelsen på initiativ av Petter Moen. Hensikten var - ifølge Svein Wilhelm Bruuns vitnemål i en landssvikersak - å legge skyld på nazistene, og «piske opp hatet mot tyskerne».

Dette oppdraget hadde de fått fra England, da britene mente at det var for gemyttlige tilstander mellom den norske befolkning og den tyske okkupasjonsmakt, hevdet Bruun. Motstandsgruppen skrev selv i sin illegale avis at det var tyskerne som sto bak.

I 1993 - ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen - kom det fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen omkom da fangeskipet han var med på vei til Tyskland sank i 1944.

1994

28. november i 1994 avholder Norge folkeavstemning om EU-medlemskap. Det var andre gangen og det endte nok en gang med en knapp seier til nei-siden.52,2 prosent stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 prosent stemte for.

I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap. I alle andre fylker stemte flertallet mot. Valgdeltakelsen var på 89 prosent - noe som regnes som svært høyt.

Avstemningen var rådgivende og ikke politisk bindende, men etter tradisjonen fulgte Stortinget rådet fra folket.

En tilsvarende folkeavstemning ble holdt i 1972. Også da sa flertallet nei til medlemskap.

2007

28. november i 2007 slår Terra Securities seg konkurs som følge av Terra-skandalen.

Finansskandalen i 2007 involverte meglerhuset Terra Securities og nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal. De fire nordlandskommunene hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup.

Saken ble først kjent i mediene da journalist Morten Hofstad i Finansavisen begynte å skrive om saken i slutten av oktober 2007. Senere viste det seg at kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal også hadde gjort lignende investeringer. I oktober 2011 ble det kjent at dette også gjaldt Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Langen Invest.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon