Akersposten

Dagen i dag, 28. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1784

28. februar i 1784 grunnlegger John Wesley Metodistkirken.

Metodismen er en retning innen kristendommen med ca. 70 millioner tilhengere. Metodistene omfatter i dag flere kirker - hvorav mange samarbeider i World Methodist Council. Metodismen kan beskrives som en lavkirkelig bevegelse som brøt ut fra Den anglikanske kirke på 1700-tallet.

Den største kirken er United Methodist Church med ca. 14 mill. medlemmer over hele verden. Metodistkirkene i Skandinavia hører til denne kirken.

1873

28. februar i 1873 oppdager den norske patologen Gerhard Henrik Armauer Hansen leprabasillen.

Leprabasillen er bakterien som forårsaker spedalskhet. Den er en syrefast, gram-positiv stavbakterie med en voksaktiv overflate som er unik for mycobakterier. Den ligner på Mycobacterium tuberculosis i form og størrelse.

Det er ikke mulig å dyrke bakterien i kunstig medium, men den kan dyrkes i levende verter - blant dem mus og beltedyr.

Bakterien oppdages med jevne mellomrom i Norge etter å ha blitt innført fra rammede områder.

1935

28. februar i 1935 blir nylon oppdaget av Wallace Carothers.

Nylon er en gruppe syntetiske tekstilfibre av polyamider - det vil si fibrer framstilt av olje. Nylon er et billig, lett, glatt og sterkt materiale som tåler fuktighet. Det brukes i klær, tau, vesker, børster, gitarstreng, fiskesnører og andre gjenstander.

1953

28. februar i 1953 forteller James D. Watson og Francis Crick sine nærmeste at de har kartlagt den kjemiske strukturen i DNA.

Deoksyribonukleinsyre – DNA - er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen - og viderefører dermed sine genetiske egenskaper.

DNA består av deoksyribose, en fosfatgruppe og fire nitrogenbaser. Rekkefølgen på basene er den genetiske koden. I media blir DNA noen ganger kalt «arvemolekylet» - men hos mennesket består arvematerialet av 46 kromosomer som har DNA som viktigste bestanddel.

1971

28. februar i 1971 forkaster Liechtensteins mannlige velgere - ved en folkeavstemning - et forslag om å gi kvinner stemmerett.

Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike. Med sin fjelldominerte geografi er Liechtenstein en feriedestinasjon for mange som driver med vinteridrett, selv om det kanskje er mest kjent som et skatteparadis.

I en folkeavstemning 1. juli 1984 gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale - men ikke lokale - valg. 2.370 stemte for (51.3 %), mens 2.251 stemte mot.

På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 og 1986 - som det siste landet i Europa. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt - noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars 2003 ga fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam - som bor i et stort slott på det en kan kalle en fjellknaus ovenfor hovedstaden Vaduz - hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til Wien - der fyrstefamilien bodde frem til 1938 - hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen.

Avstemningen ga et stort flertall for - og bekreftet i alle fall tilsynelatende fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...