Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 28. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1929

28. august i 1929 blir Sølvi Wang født. Sølvi Valborg Kristi Wang - fra Høvik i Bærum - var en norsk sanger, revyartist, komiker og skuespiller. Hun hadde fremtredende roller på scene, film og TV.

Wang startet sin karriere fire år gammel - som vokalist med jazzorkesteret ved restaurant Regnbuen. Mot slutten av 1940-tallet stiftet hun - sammen med Egil Monn-Iversen - musikkgruppen The Monn Keys. Sammen med denne gruppen - og som solist - har hun bidratt på over 70 ulike plateutgivelser.

Fra 1950-tallet var hun fast revyskuespiller ved Chat Noir - og ble fra 60-tallet Det norske teatrets første kvinnelige musikalstjerne.

Da NRK startet sine sendinger på 60-tallet sto hun som en sentral del av underholdningstilbudet. Hun har også gjestet britisk, amerikansk, svensk og dansk fjernsyn. Hun har spilt i en rekke norske filmer, og holdt gjennom sin karriere konserter i USA, Midtøsten og over store deler av Europa.

Sølvi Wang var gift med Egil Monn-Iversen fra 1951 og frem til sin død i 2011.

1963

28. august i 1963 holder Martin Luther King jr. sin berømte tale "I Have a Dream" foran Lincolnmonumentet i Washington, D.C..

Den amerikansk baptistpresten var en framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA - ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.

Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 - hvor han selv ble den første president.

Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington - hvor King holdt sin tale "Jeg har en drøm". Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uro-program COINTELPRO for resten av livet.

Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam - noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt "Hinsides Vietnam".

Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for "Fattigfolks kampanje".

King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004.

Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA - Martin Luther King Day - til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære.

1970

28. august i 1970 stiftes Folkebevegelsen mot EEC. Hans Borgen - som hadde en sterk posisjon i landbruket - velges til leder.

Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet var en organisasjon mot norsk EF-medlemskap. I dagligtale ble navnet Folkebevegelsen mot EEC - eller rett og slett Folkebevegelsen - benyttet. Den vokste i størrelse og aktivitet fram til folkeavstemning to år senere - da et flertall sa nei til medlemskap. Folkebevegelsen hadde da 130.000 medlemmer. Organisasjonen trappet ned etter avstemningen, og ble formelt oppløst i 1977.

På det meste hadde organisasjonen 510 lokallag, 37 distriktskontorer og 120 ansatte. Folkebevegelsens avis EEC-nytt kom ut med 15 nummer. Opplaget passerte 900 000 eksemplarer - det samlede opplaget var nærmere 14 millioner.

Folkebevegelsens totale utgifter er anslått til om lag 10 millioner. Etter hvert ble store summer samlet inn fra medlemmer og sympatisører, men i begynnelsen var spesielt støtte og bevilgninger fra landbruksorganisasjonene avgjørende.

Hans Borgen var organisasjonens første leder. Hans plass i norsk historie knytter seg til tre roller - eller arenaer om en vil. Han var en markant leder av Folkebevegelsen mot EEC. Han hadde mange lederverv innen landbruksorganisasjonene - og meierisamvirket spesielt.

Han var mangeårig stortingsrepresentant - og også landbruksminister i John Lyngs regjering i 1963. Han var stortingsrepresentant for Bondepartiet - senere Senterpartiet - i til sammen fem perioder fra 1950 til 1969. Han var landbruksminister i John Lyngs regjering i 1963 og visepresident i Odelstinget i årene 1965 til1969.

Borgen var kommandør av St. Olavs Orden.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...