1929

28. august i 1929 blir Sølvi Wang født. Sølvi Valborg Kristi Wang - fra Høvik i Bærum - var en norsk sanger, revyartist, komiker og skuespiller. Hun hadde fremtredende roller på scene, film og TV.

Wang startet sin karriere fire år gammel - som vokalist med jazzorkesteret ved restaurant Regnbuen. Mot slutten av 1940-tallet stiftet hun - sammen med Egil Monn-Iversen - musikkgruppen The Monn Keys. Sammen med denne gruppen - og som solist - har hun bidratt på over 70 ulike plateutgivelser.

Fra 1950-tallet var hun fast revyskuespiller ved Chat Noir - og ble fra 60-tallet Det norske teatrets første kvinnelige musikalstjerne.

Da NRK startet sine sendinger på 60-tallet sto hun som en sentral del av underholdningstilbudet. Hun har også gjestet britisk, amerikansk, svensk og dansk fjernsyn. Hun har spilt i en rekke norske filmer, og holdt gjennom sin karriere konserter i USA, Midtøsten og over store deler av Europa.

Sølvi Wang var gift med Egil Monn-Iversen fra 1951 og frem til sin død i 2011.

1963

28. august i 1963 holder Martin Luther King jr. sin berømte tale "I Have a Dream" foran Lincolnmonumentet i Washington, D.C..

Den amerikansk baptistpresten var en framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA - ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.

Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 - hvor han selv ble den første president.

Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington - hvor King holdt sin tale "Jeg har en drøm". Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uro-program COINTELPRO for resten av livet.

Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam - noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt "Hinsides Vietnam".

Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for "Fattigfolks kampanje".

King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004.

Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA - Martin Luther King Day - til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære.

1970

28. august i 1970 stiftes Folkebevegelsen mot EEC. Hans Borgen - som hadde en sterk posisjon i landbruket - velges til leder.

Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet var en organisasjon mot norsk EF-medlemskap. I dagligtale ble navnet Folkebevegelsen mot EEC - eller rett og slett Folkebevegelsen - benyttet. Den vokste i størrelse og aktivitet fram til folkeavstemning to år senere - da et flertall sa nei til medlemskap. Folkebevegelsen hadde da 130.000 medlemmer. Organisasjonen trappet ned etter avstemningen, og ble formelt oppløst i 1977.

På det meste hadde organisasjonen 510 lokallag, 37 distriktskontorer og 120 ansatte. Folkebevegelsens avis EEC-nytt kom ut med 15 nummer. Opplaget passerte 900 000 eksemplarer - det samlede opplaget var nærmere 14 millioner.

Folkebevegelsens totale utgifter er anslått til om lag 10 millioner. Etter hvert ble store summer samlet inn fra medlemmer og sympatisører, men i begynnelsen var spesielt støtte og bevilgninger fra landbruksorganisasjonene avgjørende.

Hans Borgen var organisasjonens første leder. Hans plass i norsk historie knytter seg til tre roller - eller arenaer om en vil. Han var en markant leder av Folkebevegelsen mot EEC. Han hadde mange lederverv innen landbruksorganisasjonene - og meierisamvirket spesielt.

Han var mangeårig stortingsrepresentant - og også landbruksminister i John Lyngs regjering i 1963. Han var stortingsrepresentant for Bondepartiet - senere Senterpartiet - i til sammen fem perioder fra 1950 til 1969. Han var landbruksminister i John Lyngs regjering i 1963 og visepresident i Odelstinget i årene 1965 til1969.

Borgen var kommandør av St. Olavs Orden.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon