Akersposten

Dagen i dag, 27. november

Bergensbanen ble åpnet på denne dag i. Her er NSBs lokomotiv type El.11 nr 2145 på Bergensbanen i 1964. Foto: Leif Ørnelund

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1701

27. november i 1701 blir Anders Celsius født. Han var en svensk forsker som innførte temperaturskalaen celsius.

Celsius var også astronom og til dels også geograf og kjemiker. Han er likevel hovedsakelig kjent som fysiker - fordi han i 1742 oppfant temperaturskalaen som bærer hans navn - celsius.

På 1700-tallet hadde vitenskapsmenn for første gang greid å lage nøyaktige termometre. Den første som laget et tilfredsstillende termometer, var Daniel Gabriel Fahrenheit. Men mange - og spesielt Celsius - mente at fahrenheitskalaen var ulogisk.

Celsius ville lage en bedre skala for måling av temperaturer, og han valgte å fastsette nullpunktet til kokepunktet til vann under normalt trykk ved havoverflaten. Han definerte smeltepunktet for vann som 100 °C. Intervallet mellom disse temperaturene delte han inn i 100 like trinn - eller celsiusgrader.

I 1747 - etter Celcius' død - foreslo Carl von Linné å bytte om på skalaen, slik at smeltepunktet ble 0 °C og kokepunktet 100 °C. Slik ble det, og Linnés og Celsius' skala ble snart standard i mange land.

Anders Celsius var en pioner i Sverige for internasjonalt samarbeid innen vitenskapen, og hadde et rikt kontaktnett utenlands. Han hadde også - ifølge samtidige vitner - en vinnende personlighet som gjorde at han fikk venner hvor enn han kom.

Utenlands mintes en ham lenge i de byer han besøkte under sin lange reise. Så sent som i 1770-årene traff andre svenske reisende på mange som mintes ham med glede og beundring i de byene han hadde vært i.

Han ble beskrevet som «alltid glad og munter». Selv om han var overdynget med arbeid, syntes han aldri å ha det travelt - og gjorde likevel sine oppgaver fortløpende. Han hadde et rikt monn av humor - som iblant kunne trekke mot sarkasme.

Celsius døde i Uppsala i 1744 av tuberkulose, ved 44 års alder.

1896

27. november i 1896 åpner Setesdalsbanen. Jernbanestrekningen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.

Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb- som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.

Per 2018 er Setesdalsbanen en museumsjernbane med damptog som trafikkerer den 8 km lange strekningen mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 1894–1902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.

Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Setesdalsbanen nevnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.

1909

27. november i 1909 blir Bergensbanen åpnet av kong Haakon VII. Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen over Drammen.

I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne - men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen.

Den følger Hallingdalen opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen. Det er omkring 200 tunneler på strekningen - Finsetunnelen på over 10 km er den lengste.

Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og Kristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over Filefjell og langs Sognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten - ruten med daglige avganger brukte 54 timer.

I 1847 brukte dampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Under første verdenskrig sperret Tyskland kontakten over sjøen mellom Storbritannia og Russland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for diplomater og kurerer å reise til St. Petersburg via Kristiania og Stockholm og med båt over Østersjøen - direkte eller via Åbo.

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...