Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 27. mai

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1703

27. mai i 1703 grunnlegger tsar Peter den store St. Petersburg. I mer enn 200 år var byen hovedstad i det russiske keiserdømmet (1712-1728, 1732-1918). I 1918 - etter den russiske revolusjonen - ble hovedstaden flyttet fra St. Petersburg - da kalt Petrograd - til Moskva. St. Petersburg er Russlands største by etter Moskva med omtrent fem millioner innbyggere.

St. Petersburg er et stort europeisk kultursentrum og - med sin beliggenhet ved Østersjøen - er byen også en av Russlands viktigste havner. Byen blir ofte omtalt som den mest vestlige byen i Russland. Den er også den nordligste byen i verden med over en million innbyggere. Det historiske sentrum i St. Petersburg står på UNESCOS verdensarvliste.

Tsar Peter den store var meget oppsatt på å modernisere Russland og gjennomførte reformer for å utvikle landet til en europeisk stormakt. Han inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære.

1932

27. mai 1932 vedtar Stortinget at Norsk rikskringkasting (NRK) skal være en statsbedrift fra 1. juli i 1933.

Det var det private Kringkastingsselskapet A/S, som sørget for de første, faste sendingene fra 29. april i 1925. Allerede i 15. desember i 1924, startet testsendinger.

Det var Handelsdepartementet som ga selskapet konsesjon til å kringkaste. I første omgang i en radius på 150 kilometer rundt Oslo. Deretter fikk selskapet tillatelse til å sende i flere byer - som for eksempel Hamar, Fredrikstad, Rjukan, Porsgrunn, Notodden, Stavanger, Trondheim, Kristiansand samt Bodø. I Oslo holdt de til i Stortingsgaten 24 til 26.

I 1933 ble selskapet innlemmet i NRK. Et av radiokanalens kjente programmer, var Lørdagsbarnetimen. Den ble startet opp 20. desember 1924.

Den gang sendte ikke NRK døgnet rundt. Det var litt høytid når sendingene kom på luften. Derfor ble sendingene innledet med Fedrelandsalmen og ble avsluttet med Ja, vi elsker dette landet. I vår tid er noe av dette bevart. NRK1 spiller Fedrelandssalmen - Gud signe vårt dyre fedreland - hver søndag morgen rett før nyhetene klokken 07.00. Salmen er skrevet av teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix. Salmen har samme melodi som den danske salmen Den signede dag med fryd vi ser - skrevet av N.F.S. Grundtvig til kristendommens tusenårsjubileet i Danmark i 1826. Den er tonesatt av Christoph Ernst Frieedrich Weyse.

Fedrelandsalmen blir ofte omtalt som Norges nasjonalsalme. I kirkelig sammenheng benyttes den gjerne jamsides med Ja, vi elsker - blant annet på 17. mai.

For en god del år siden fjernet NRK tradisjonen med å sende Fedrelandssalmen søndag morgen. Da protesterte lytterne og salmen er nå på plass igjen og kan høres før nyhetene.

2005

27. mai i 2005 stoppet Big Ben i London. Big Ben er egentlig kallenavn på den største av klokkene i tårnet på Westminsterpalasset i London. Det blir også ofte feilaktig brukt om hele tårnet.

Klokken ble påbegynt i 1858 og sto ferdig bygd i 1859. Den skal ha blitt oppkalt etter Benjamin Hall, som var sjefskommissær for offentlige arbeider. En annen teori er at den -fordi den var den tyngste i sitt slag - ble kalt opp etter den berømte proffbokseren Benjamin Caunt. Den ble støpt av Whitechapel klokkestøperi.

Under andre verdenskrig ble uret utsatt for en rekke tyske flyangrep, men overlevde og fortsatte å markere tiden. Kun én eneste gang i historien har uret i tårnet - som rager 96,4 meter over Themsen - gått for sent. Det skjedde i 1962, da et stort snøfall fikk Big Ben til å ringe inn det nye året ti minutter over midnatt. Også i 1976 og i 1997 stanset den opp.

Fredag 27. mai 2005 skjedde det igjen - klokken 22.07 stoppet uret. Etter en liten pause gikk det igjen - fram til 22.20. Den siste stoppen varte i en og en halv time, og de britiske tjenestemennene som har ansvaret for Big Ben hadde ingen forklaring på hvorfor. En teori var at denne fredagen var den varmeste dagen i London siden 1953.

I dag blir klokken brukt som offisiell klokke i mange nyhetsstasjoner - som BBC.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...