Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 27. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1892

27. juni i 1892 vedtar Stortinget fabrikktilsynsloven - et av de største sosialpolitiske tiltak på 1800-tallet. Det er Norges første arbeidervernlov. Den omfattet ordninger som gjaldt gravide, fødende og kvinner i barsel. Det er første gang retten til barselpauser ble etablert.

Denne loven kan oppfattes som forløper til svangerskapspermisjonen - slik vi kjenner den i dag - men var selvsagt langt mindre omfattende. Kvinner fikk rett til seks uker barselpause etter fødselen.

Loven slo fast at gravide kvinner ikke skulle arbeide i fabrikker der produksjonen kunne innebære en helsemessig risiko. Selv om flere lover hadde som mål å beskytte arbeidere - også kvinner - var fabrikktilsynsloven en av de eneste norske lovene der en finner særbestemmelser for kvinner.

På den tiden gikk det en prinsipiell debatt om kvinners fabrikkarbeid skulle reguleres på en annen måte enn menns. Kvinners rett til nattarbeid, ble også debattert.

1906

27. juni i 1906 blir Norges Kooperative Landsforening stiftet. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirket. Dehli var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen helt fram til 1948 - da var han 72 år gammel.

I dag heter det COOP Norge SA. Selskapet - som gjennom medlemskap - eies av 87 norske samvirkelag. Fellesorganisasjonen Coop Norge SA er til for å ivareta sentrale oppgaver på vegne av samvirkelagene. Det gjelder innkjøp, logistikk, kjededrift og markedsføring på vegne av de seks dagligvarekjedene samt de to faghandelskjedene.

Totalt ansetter Coop Norge rundt 28 000 personer her i landet, og drifter over 1 200 butikker.

1931

27. juni i 1931 okkuperer fem fangstmenn fra Norge, Eirik Raudes land på Grønland - et gammelt navn på en del av Øst-Grønland. Etter dommen i Haag i 1933 ble landet døpt om til Kong Christian 10s land.

Grønlandssaken var en tvist mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931 til 1933.

I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene - Grønland, Island og Færøyene - selv om de hadde vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.

Etter unionsoppløsningen i 1905, kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble - særlig av nasjonalistiske interesser i Norge - betraktet som ingenmannsland.

I juni 1931 foretok norske fangstfolk en privat okkupasjon på Østgrønland - Eirik Raudes land. Denne okkupasjonen ble stadfestet av den nyutnevnte Bondepartiregjeringen den 10. juli. Stadfestelsen skyldtes trolig regjeringens behov for en nasjonal sak å støtte seg til.

Umiddelbart brakte Danmark Grønlandssaken inn for den internasjonale domstolen i Haag - hvor Norge tapte på alle punkter. Okkupasjonen ble deretter opphevet.

Nederlaget førte til bitter krangel her i landet om hvem som hadde skylden. Krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Stortinget beklaget i 1933 - etter regjeringsskiftet - Bondepartiregjeringens handlemåte i Grønlandssaken.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...