Akersposten

Dagen i dag, 27. februar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1656

27. februar i 1656 blir Lindesnes fyr - Norges eldste fyr - tent for første gang.

Fyret ligger helt på sydspissen av Lindesnes-halvøya. Dette ble slukket høsten samme år, som følge av klager på dårlig lys. Likevel regner en at fyret ble grunnlagt i 1656.

Det var ingen tilfeldighet at nettopp Lindesnes ble stedet der det første fyr i Norge ble tent. Helt siden middelalderen har Lindesnes - eller Neset som en kalte stedet - vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og Østersjøen.

Her ved Norges sydspiss møttes den viktige kystleia med de oversjøiske forbindelsene. De fleste seilskipene som skulle ta seg ut og inn Skagerrak søkte opp under norskekysten. Her kunne de tross alt bli loset i havn om været tvang dem mot land.

Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet - og det med god grunn. Her møtes to hav: Skagerrak og Nordsjøen. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området. Strekningen mellom Lindesnes og Lista er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som "et klassisk forlisdistrikt".

Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen Frederik III som 18. juli 1655 utstedte formaningen som ga Pouell Hansønn - borger av Christiansand - privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Båhuslen.

Men det var dårlig vær høsten 1655. De tre skipene som ble sendt ut med materialer og utstyr fra Kristiansand brukte mer enn sju uker på turen til Lindesnes. Og skipet som skulle hente kull fra England, kom ikke fram i det hele tatt. Det ble derfor reist et tre-etasjes tårn i tre - hvor det ble plassert 30 blafrende talglys bak noen blyglassvinduer. Det kan ikke ha vært rare fyrlyset - og klagene lot ikke vente på seg.

Selv om kullfyret kom i drift etter en tid, så kongen seg likevel nødt til å befale fyret slukket allerede neste høst.

1925

27. februar i 1925 får Thor Bjørklund patent på ostehøvelen - et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse.

Ostehøvelen er en oppfinnelse som ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925 og satt i produksjon i 1927. Bjørklund hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten når en brukte kniv - så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel.

Bjørklund patenterte ostehøvelen den 27. februar 1925. Da besto prototypen av fire deler: Et blad med egg, en tange (mellomstykke), en stift og skaft.

Ostehøvelen kan brukes til å skjære faste oster - så vel som den særegne - norske brunosten. Dette redskapet kan også skjære poteter i tynne flak for å lage potetgull eller skrelle asparges og agurk. En ostehøvel kan også brukes til å skjære grønne agurker i tynne skiver.

Selv om ostehøvelen har utviklet seg og det er kommet nye typer ostehøvler, er produksjonsprinsippet det samme som i 1925. Firmaet Thor Bjørklund og Sønner AS - senere Bjørklund - har siden starten laget over 50 millioner ostehøvler.

Det ble åpnet konkurs i firmaet 28. september 2009.[2] Første skiftesamling ble holdt 29. oktober

1930

27. februar i 1930 får Bouvetøya status som norsk biland.

Biland - eller avhengig territorium - er et område som ikke har full politisk frihet eller suverenitet på samme måte som en selvstendig stat. Derfor er det underlagt helt eller delvis en ekstern stat.

Det finnes forskjellige grader og former for politisk avhengighet. Det vanligste er å definere et biland - i motsetning til andre undernasjonale enheter - som områder som ikke tilhører et moderland eller et fastland av den styrende staten. I de fleste tilfeller finnes det også en form for geografisk separasjon.

En undernasjonal enhet er vanligvis en del av et hovedland, mens et avhengig territorium kan være et oversjøisk territorium som nyter en større grad av selvstyre. For eksempel har mange av dem mer eller mindre forskjellige lovgivninger enn de styrende statene. Ettersom det finnes forskjellige grunnlovsmessige tradisjoner kan disse territoriene være både deler av moderlandet og biland av moderlandet.

Norske biland er ikke deler av kongeriket, mens biland av andre land kan være det - slik Færøyene og Grønland er deler av det danske kongeriket. På den annen side er Svalbard en del av Kongeriket Norge - og dermed er det etter norsk rett og tradisjon ikke et biland.

Områdene som er klart merket som ikke-selvstendige er territorier som er omstridte, okkuperte, med eksilregjering eller med en viktig selvstendighetsbevegelse.

1960

27. februar i 1960 setter Knut «Kupper’n» Johansen verdensrekord på 10.000 meter skøyter på 15.46.6 under OL i Squaw Walley. Han slo den gamle verdensrekorden med 46 sekunder. Han var første mann som gikk under 16. minutter.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...