Akersposten

Dagen i dag, 27. desember

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Tredje juledag - minnedag for apostelen Johannes

Evangelisten Johannes i Bibelen var sønn av Sebedeus og Jakobs bror. Han var en av Jesu tolv apostler.

Ifølge bibelfortellingene var han en av de tre disiplene som stod Jesus nærmest - og det er sannsynligvis han som i Johannesevangeliet kalles «den disippelen som Jesus hadde kjær».

Mange har regnet ham som forfatteren av Evangeliet etter Johannes og av Johannes' åpenbaring - men begge deler er omdiskutert. På grunn av Johannesevangeliets understrekning av Kristi guddommelighet og hans forhold til Faderen, kalles evangelisten vanligvis Johannes Teologen i østlig tradisjon.

Han symboliseres i kunsten ofte som en ørn, eller i nærheten av en ørn. Dette er knyttet til at Johannes åpner sitt evangelium med en ørneflukt. Det vises også ofte til at Johannes ikke tar hensyn til detaljer, men er den av evangelistene som har sikt fra oven.

1945

27. desember i 1945 blir Verdensbanken opprettet etter en avtale bestående av 28 land.

Verdensbanken er fellesbetegnelsen for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.

Banken er en del av FN-systemet - men er eid av landene som har skutt inn bankens kapital. Banken ble opprettet som en følge av Bretton Woods-avtalen fra 1944. Hensikten var da å finansiere gjenoppbyggingen av Europa etter ødeleggelsene under andre verdenskrig.

Etter hvert som dette ble oppnådd, endret bankens mandat seg til utvikling av den tredje verden. Driften startet den 25. juni 1946.

Verdensbankgruppens fem organisasjoner er:

  • Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD)
  • Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)
  • Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC)
  • Det multilaterale garanti-instituttet (MIGA)
  • Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID)

Begrepet Verdensbanken refererer vanligvis til IBRD og IDA, mens Verdensbankgruppen brukes som betegnelse på alle fem. Den opprinnelige og «egentlige» verdensbanken er Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling.

Verdensbankens – det vil si IBRD og IDA - har hovedvekten av sin innsats i utviklingshjelp. Innsatsområder er støtte til utdanning, helsevesen, miljøvern - reduksjon av forurensning - og jordbruk - som vanningsanlegg.

IBRD og IDA gir lavrentelån til medlemsland, og direkte pengestøtte til de fattigste landene. Lån eller støtte gis til enkeltprosjekter.

1971

27. desember i 1971 dør Per Høst. I Norge fikk Per Høst i 1950 sitt store kino-gjennombrudd med de hel-aftens dokumentarfilmene Gjensyn med Jungelfolket og Naturen og Eventyret, som senere ble fulgt opp med Ecuador og Galapagos. Den siste en samproduksjon med hans mangeårige venn fra studietiden - Thor Heyerdahl.

I 1951 skrev han boken Hva verden viste meg, som ble en internasjonal bestselger - oversatt til elleve språk.

Per Høst brant sterkt for urbefolkningenes situasjon og utvikling. I 1957 hadde han premiere på sitt hovedverk Same Jakki - som er en dokumentarisk spillefilm om årssyklusen i reindriftsamenes liv i Finnmark før mekaniseringen påvirket livsmønsteret. Filmen oppnådde stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Den fikk en rekke priser - og deltok i Cannes-festivalen under stor medieoppmerksomhet. Same Ællin fra 1971 representerte en oppsummering av samenes overgang til industrisamfunnet.

Per Høst startet produksjon av TV-programmer på midten av 1950-tallet - etter invitasjon fra BBC. Dette innledet en intenst produktiv periode der han de neste 15 år produserte et utall filmer og fjernsynsprogrammer for norske og utenlandske fjernsynsstasjoner – blant andre i samarbeid med David Attenborough og Brian Branston i BBC.

Tematisk spente de over blant annet natur og naturvitenskap, urbefolkninger, norske fiskerier, selfangst og Arktis. Han avsluttet sin TV-produksjon i 1969/70 med å lage ikke mindre enn elleve fjernsynsprogrammer for NRK på mindre enn ett år.

Per Høst ble æresmedlem i Norsk Zoologisk Forening i 1971 for sin innsats for forskning og populærvitenskapelig formidling til et stort publikum. Han var blant initiativtakere til etableringen av World Wildlife Fund i Norge. Han ledet an i arbeidet med å sikre våtmarksområdene i Coto de Doñana i Sør-Spania - som er et viktig mål for nordeuropeiske trekkfugler blant andre den norske grågåsa.

Per Høst er et særfenomen i norsk filmproduksjon. Han arbeidet for egen regning og risiko, og mottok liten anerkjennelse fra det offentlige i form av finansiell støtte. Dette resulterte i at han på 1960- og 70-tallet konstant arbeidet under karrige vilkår - ofte over grensen for det økonomisk forsvarlige. Da han døde i 1971, var han en gjeldstynget mann.

Gjennom sitt virke bidro han likevel til å sette søkelyset på viktigheten av å gi dokumentarfilmen levelige vilkår i Norge. Hans livsverk er i dag en unik kilde til natur- og kulturdokumentasjon - som vil få betydning også for ettertiden.

Han mottok Filmkritikerprisen og Aamot-statuetten 1957 for Same-Jakki (1957). Filmen ble vist på Cannes Filmfestival og oppnådde stor nordisk suksess. Videre fikk han Petter Dass-medaljen 1967 for sine beskrivelser av livet i Nord-Norge. Senere kom Sami Ællin (1971).

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...