Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 27. august

New York fikk navnet sitt på denne dag i 1664. Foto: Fredrik Eckhoff

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1664

27. august i 1664 bytter Nieuw Amsterdam navn til New York.

I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan. På 1500-tallet var området delt mellom en rekke indianerstammer - alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste - og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême). Kong Frans I var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey - derav navnet Hudson River.

Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624 - ti år etter at de først var kommet - etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626. Indianernes antall - som tidligere kan ha vært oppe i 5.000 - sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664.

Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run - som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen - som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.

I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA - og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.

1890

27. august i 1890 blir Harald Bertrand født. Han tok kunstutdannelse på Tegneskolen 1876-79 og deretter hos Knud Bergslien. Etter tiden hos Bergslien etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Kalle Løchen, Jørgen Sørensen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Halfdan Strøm, Jens Wang og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. Han var en del av miljøet rundt Rolf Skjeftes atelier - som er skildret i Herman Colditz' naturalistiske nøkkelroman Kjerka (1888).

I 1883 deltok han på Frits Thaulows "friluftsakademi" på Modum. Han hadde et Parisopphold i 1889. Han malte sammen med Gustav Wentzel i Hardanger i 1880, og oppholdt seg i København i 1888.

Kunsthistorien plasserer ham som en av naturalismens "mellomgenerasjon" - som ble utdannet i Kristiania i 1880-årene. Han debuterte på Høstutstillingen i 1883, med "Høstdag, Karl Johan" - som eies av Kreditkassen.

Andre verk finnes i Nasjonalgalleriet og i Væringsaasensamlingen ved Glomdalsmuseet.

1907

27. august i 1907 dør den norsk-danske maleren Carl Sundt-Hansen.

Sundt-Hansens malerier representerer en sen, naturalistisk utført nasjonalromantikk. De fleste maleriene hans er folkelivsskildringer og portretter. Forfatteren Hild Sørby karakteriserer ham som "en overgangsfigur mellom det litterære, romantiske düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige realismen".

De mest kjente maleriene representerer alvorlige, mørke og dramatiske scener. Dette gjelder for eksempel maleriene "Såret" (1888) og "En begravelse ombord" (1890) - som begge finnes i Nasjonalgalleriet. Malerier av Sundt-Hansen eies også av Nasjonalmuséet i Stockholm, Stockholms slott, Bergen billedgalleri og Stavanger kunstmuseum.

Som ung brukte maleren navnet Carl Hansen, og først i 1878 tok han morens navn Sundt som mellomnavn. Malerier er signert Carlhansen, Carl Hansen, Carl Sundthansen og Carl Sundt-Hansen.

Han studerte i København (1859-60), Düsseldorf (fra 1861) og Paris (1866-69). Som arbeidende maler bodde han fra 1871 i Stockholm, fra 1882 i København, og til sist bosatte han seg i Valle i Setesdal. Fra 1. mars 1889 var Sundt-Hansen dansk statsborger.

I 1896 dro Sundt-Hansen tilbake til Norge og bosatte seg i to små tømmerhytter på eiendommen "Tussehaugen" i Valle i Setesdal. Her ble han boende til like før sin død i 1907.

Modellen til bildene "Setesdalsgutt" og "Setesdalsgutt titter opp" het Ånund Ånundson Rike. "Setesdalsgutt" er fra 1904.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...