1664

27. august i 1664 bytter Nieuw Amsterdam navn til New York.

I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan. På 1500-tallet var området delt mellom en rekke indianerstammer - alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste - og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême). Kong Frans I var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey - derav navnet Hudson River.

Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624 - ti år etter at de først var kommet - etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626. Indianernes antall - som tidligere kan ha vært oppe i 5.000 - sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664.

Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run - som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen - som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.

I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA - og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.

1890

27. august i 1890 blir Harald Bertrand født. Han tok kunstutdannelse på Tegneskolen 1876-79 og deretter hos Knud Bergslien. Etter tiden hos Bergslien etablerte han ateliersamarbeid i kunstnerkvarteret i Pultosten med Kalle Løchen, Jørgen Sørensen, Edvard Munch, Lorentz Norberg, Halfdan Strøm, Jens Wang og Thorvald Torgersen. Her fikk de i en viss grad veiledning fra Christian Krohg. Han var en del av miljøet rundt Rolf Skjeftes atelier - som er skildret i Herman Colditz' naturalistiske nøkkelroman Kjerka (1888).

I 1883 deltok han på Frits Thaulows "friluftsakademi" på Modum. Han hadde et Parisopphold i 1889. Han malte sammen med Gustav Wentzel i Hardanger i 1880, og oppholdt seg i København i 1888.

Kunsthistorien plasserer ham som en av naturalismens "mellomgenerasjon" - som ble utdannet i Kristiania i 1880-årene. Han debuterte på Høstutstillingen i 1883, med "Høstdag, Karl Johan" - som eies av Kreditkassen.

Andre verk finnes i Nasjonalgalleriet og i Væringsaasensamlingen ved Glomdalsmuseet.

1907

27. august i 1907 dør den norsk-danske maleren Carl Sundt-Hansen.

Sundt-Hansens malerier representerer en sen, naturalistisk utført nasjonalromantikk. De fleste maleriene hans er folkelivsskildringer og portretter. Forfatteren Hild Sørby karakteriserer ham som "en overgangsfigur mellom det litterære, romantiske düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige realismen".

De mest kjente maleriene representerer alvorlige, mørke og dramatiske scener. Dette gjelder for eksempel maleriene "Såret" (1888) og "En begravelse ombord" (1890) - som begge finnes i Nasjonalgalleriet. Malerier av Sundt-Hansen eies også av Nasjonalmuséet i Stockholm, Stockholms slott, Bergen billedgalleri og Stavanger kunstmuseum.

Som ung brukte maleren navnet Carl Hansen, og først i 1878 tok han morens navn Sundt som mellomnavn. Malerier er signert Carlhansen, Carl Hansen, Carl Sundthansen og Carl Sundt-Hansen.

Han studerte i København (1859-60), Düsseldorf (fra 1861) og Paris (1866-69). Som arbeidende maler bodde han fra 1871 i Stockholm, fra 1882 i København, og til sist bosatte han seg i Valle i Setesdal. Fra 1. mars 1889 var Sundt-Hansen dansk statsborger.

I 1896 dro Sundt-Hansen tilbake til Norge og bosatte seg i to små tømmerhytter på eiendommen "Tussehaugen" i Valle i Setesdal. Her ble han boende til like før sin død i 1907.

Modellen til bildene "Setesdalsgutt" og "Setesdalsgutt titter opp" het Ånund Ånundson Rike. "Setesdalsgutt" er fra 1904.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon