Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 26. juli: Slottet fyller år!

Slottet ble innviet på denne dag i 1849.

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2020 kl 10:44

1714

26. juli i 1714 innledes trefninger ved Lindesnes. Dansk-norske sjøstridskrefter - under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel - kjempet mot svenske marinestyrker.

På ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la den plutselig om kursen og skjøt to skudd idet en heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon - for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet. Han hadde besluttet seg for å ta opp striden - til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om kvelden.

Med typisk frekkhet ville ikke Wessel la svenskene tro at han flyktet, så han satte sin trompetér i en småbåt som kom fram til den svenske fregatten. Trompeteren forsøkte å få Bactman til å akseptere en innbydelse om å drikke et glass vin hos Wessel, men Bactman - som i virkeligheten hadde tenkt å overgi seg om Wessel hadde gjort tegn til å entre - avslo. Trompeteren observerte en blodig scene med store ødeleggelser om bord i fregatten.

Etter at trompeteren hadde kommet tilbake til Wessels skip og rapportert, tok Wessel roperten og spurte om Bactman kunne låne ham litt krutt. Bactman svarte både fortørnet og overrasket at han ikke hadde mer enn han hadde bruk for selv.

Etter det kom han fram med et glass og skålte for Wessel, og bad ham om å hilse gode venner i København. Wessel kunne ikke overse det, og skålte med sitt eget glass. Akkurat som Bactman kastet Wessel så glasset på sjøen - og hans besetning hedret deretter sin motstander med tre hurrarop.

Bactmans besetning ropte hurra fem ganger. Det var et uttrykk for den respekt som likeverdige motstandere i ridderskapets ånd følte for hverandre etter en av samtidens kanskje hardeste trefninger på havet.

Trefningen ved Lindesnes denne juli-dagen i 1714 har blitt en av de legendariske kamper i norgeshistorien. Sjøhelten Peter Wessel hadde ikke bare slåss sin lengste og hardeste sjøkamp, men også gjort den berømt i ettertiden gjennom sin usedvanlige gest i slutten. Det var også et vendepunkt i den unge offiserens militære karriere siden det skulle bringer ham i kontakt med de høytstående sjøoffiserene i orlogsflåten.

Peter Wessel - fra 1716 Peter Tordenskiold - dør i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland. Han var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av svenskekysten.

På denne tiden var Danmark-Norge i union, noe som betød at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene Danmark og Norge. Den unge Wessel steg raskt i gradene.

I dag er han mest kjent som Tordenskiold - navnet han mottok da han ble adlet i 1716. Ved adlingen skiftet han etternavn, og bar - til tross for at han ofte kalles det i våre dager - aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold.

Wessel er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge, og er minnet med flere statuer i begge land.

1814

26. juli i 1814 angriper kronprins Karl Johan ved Hvaler.

I få måneder dette året var Norge selvstendig, men Kieltraktaten fra januar slo fast at Danmark avsto landet til Sverige etter Napoleonskrigene.

Sveriges kronprins Karl Johan vendte tilbake fra Europa med den svenske hær, og 26. juli gikk han til angrep. 14. august ble Mossekonvensjonen undertegnet. Her gikk Norge i union med Sverige - men beholdt grunnloven.

Norge godtok aldri Kieltraktaten datert 14. januar 1814 og det ble opprør under ledelse av stattholderen - kronprins Christian Frederik. Opprøret gjorde at en kunne møtes på Eidsvoll og vedta 17-maigrunnloven. Christian Frederik ble valgt til konge - og Norge var selvstendig i noen måneder.

Nordmennene ville fortsette krigen, men Christian Frederik godtok svenskenes tilbud på eget initiativ. Han hadde innsett at unionen med Sverige var uunngåelig.

Det viktigste i Mossekonvensjonen var at Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere og forlate landet og at Norge skulle får beholde grunnloven i union med Sverige. Det skulle bare foretas noen endringer, slik at grunnloven ble tilpasset at Norge nå var i union med Sverige.

Det ble innkalt til ekstraordinært storting hvor Karl XIII ble valgt til norsk konge. Det skjedde den 4. november - datoen for etableringen av den svensk-norske union. Grunnlovens egne bestemmelser om grunnlovsendringer, ble ikke fulgt, men det har aldri vært tvil om at endringene var rettmessige som konstitusjonell nødrett.

Den svenske kongen mente at det var novembergrunnloven som skulle feires og ikke 17. mai-grunnloven da det senere ble vanlig med grunnlovsmarkeringer i Norge.

1849

26. juli i 1849 innvies slottet. Det ligger på Bellevue-høyden ved enden Oslos hovedgate Karl Johan. Byggearbeidene startet i 1824, og slottet ble innviet av Kong Oscar I den 26. juli 1849. Det kongelige slott er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien.

Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Han hadde juridisk embetseksamen, men hadde også studert bygningskunst ved akademiet i København. I 1812 kom Linstow til Norge. Da unionen mellom Norge og Danmark ble oppløst i 1814, bestemte han seg for å bli.

De første utkastene av Det kongelige slott, var alle baserte på et stort H-formert anlegg med søylebærende tempelfront. Av økonomiske grunner ble anlegget redusert.

Slottet fikk for en del år siden ny adresse. Den opprinnelige adressen var Drammensveien 1. Men da den nedre delen av Drammensveien skiftet navn til Henrik Ibsens gate, fikk det også konsekvenser for de som holder til på slottet - Henrik Ibsens gate 1, ble den nye adressen. Navneendringen skapte selvsagt stor strid - slik det pleier å gjøre her i landet. Navneskiftet skjedde i forbindelse med det store Ibsen-året i 2006 - 100 år etter forfatterens død.

Men slottet har nok en gang fått ny adresse. Denne gangen gikk det stille for seg. Plassen foran Slottet har alltid hett Slottsplassen på folkemunne. Oslo kommune tok konsekvensen av det og byrådet har vedtatt - formelt - at plassen skal hete Slottsplassen. Slottet har adresse Slottsplassen 1.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Her finner du alle "Dagen i dag"-sakene helt tilbake til april!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...