Akersposten

Dagen i dag, 26. januar

Et enormt folkehav i Holmenkollen under hopprennet i OL i 1952 Foto: Robert Charles Wilse

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1914

26. januar i 1914 krysser Tryggve Gran Nordsjøen med fly fra Skottland til Norge. Han var flyger, fotballspiller, polarforsker og forfatter. I årene 1910–1913 var han med i Robert Scotts ekspedisjon til Antarktis.

30. juli 1914 fløy han - som den første - over Nordsjøen fra Cruden Bay i Skottland til Jæren i Norge i et Blériot-fly. Han brukte 4 timer og 10 minutter.

Under første verdenskrig deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste.

1924

26. januar i 1924 blir den svenske jazzmusikeren Alice Babs født. Alice Babs – døpt Hildur Alice Nilson - var også skuespiller. Hun er kjent fra svenske spillefilmer i 1940-årene, samarbeid med skandinaviske musikere i 1960-årene og flere hundre enkeltinnspillinger. Alice Babs ble utnevnt til hovsångerska i 1972.

Alice Babs fikk sitt gjennombrudd med filmen Swing it, magistern! fra 1940. Tittelsangen ble en stor slager. Sangen Regntunga skyar fra samme film ble også populær. Senere fulgte et titalls filmer. I 1950- og 1960-årene spilte hun med danskene Svend Asmussen og Ulrik Neumann i vokaltrioen Swe-Danes samt på innspillinger med norske Bjarne Nerem og Andreas Skjold.

I 1958 var hun Sveriges første deltaker i Eurovision Song Contest, der hun fikk en fjerdeplass med sangen Lilla stjärna. Internasjonalt samarbeidet hun i 1963 med Duke Ellington - som skrev den tredje del av Sacred Concerts for Babs. Andre samarbeid var med den svenske pianisten Charlie Norman og revyforfatteren og musikeren Povel Ramel

Hennes siste besøk til Norge var under Oslo Jazzfestival i 2004, med forestillingen «Tribute to Duke Ellington» sammen med Kjell Öhman. Der opptrådte hun også med datteren Titti Sjöblom (født 1949) på vokal og svigersønnen Ehrling Eliasson på gitar.

1952

26. januar i 1952 begynner De 6. olympiske vinterleker i Oslo. De varte fram til 25. februar 1952.

Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen - i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan - som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil.

Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: Holmenkollanlegget for hopp og langrenn og Bislett stadion for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. En måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.

De største investeringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede Jordal Amfi som var den største enkeltinvesteringen. Bislett og Holmenkollbakken rustet opp og det ble bygget nye veier.

Litt avhengig av hvordan en regner gevinsten av gjenbruk og lignende - kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill) - med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.).

Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner - derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til sammenligning kostet lekene på Lillehammer i 1994 netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).

Alpine grener i Rødkleiva. Foto: Paul Andreas Røstad

Å bygge arenaer for dette krevde store ressurser - på et tidspunkt der en måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og finne en løsning av boligkrisa i Oslo.

Løsningen på det økonomiske ble å satse på gjenbruk. Dette ser ut til å være det første OL der gjenbruk av anleggene virkelig ble satt i fokus. I senere år har planer for gjenbruk blitt en del av tildelingsgrunnlaget. Arrangører som ikke følger opp dette har fått sterk kritikk.

Selve idrettsanleggene var en ting, der så en på hvordan de kunne bli arenaer for både idrett og andre arrangement framover. Men også de andre anleggene ble tatt med i gjenbruksplanene.

Et anlegg mange andre senere har nytt godt av var Sogn studentby - som ble bygd for å huse deltakere, og som da OL var over ble tatt over av studenter.

To andre slike gjenbruksprosjekter var boliger for deltakerne som ble bygget ved Ullevål sykehus - i ettertid ble disse boliger for sykehusansatte, og Kingos gate 16-20 i Iladalen, som etter OL ble trygdeboliger - i alt 130 leiligheter. I 2006 ble disse ombygget til studentboliger.

Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var Hotell Viking i Biskop Gunnerus' gate. Byggherre og eier var Oslo kommune - som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere NSBs administrasjonsbygg - som ble sprengt av Oslogjengen 15. mars 1945 under operasjon Betongblanding. Hotellet huset den internasjonale pressen og var også lekenes pressesenter.

Arkitekt var Knut Knutsen, som mottok Houens diplom for dette i 1961. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gang Norges høyeste bygning - og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje - noe som var nytt i Norge.

Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Det finnes fortsatt under navnet Clarion Hotel Royal Christiania

Et annet av de større, nye hotellene var Stefanhotellet i Rosenkrantz' gate 1 - tegnet av F. S. Platou. Etter en større ombygging i 2013 gjenåpnet dette som Thon Hotel Rosenkrantz.

Bislett stadion ble sentralarena. Selve skøytebanen trengte en ikke gjøre noe særlig med, og det var også nok tilskuerplasser. Det ble montert 240 lyskastere på høye master. Slik unngikk en skygger på isen uansett når på dagen løp ble arrangert. Arbeidet på Bislett kosta omkring 1,1 million kroner.

Holmenkollbakken var også klar for bruk, med et permanent tårn som hadde stått ferdig i 1940. Under krigen ble det brukt som hovedsentral for den tyske flytjenesten, men i 1946 begynte en igjen å arrangere hopprenn der.

Det var før krigen planlagt bygd permanente sidetribuner ved unnarennet. Området ved tjernet skulle planeres for å få plass til flere tilskuere der. Det ble også planlagt garderobebygning ved Besserudtjernet. Disse planene ble tatt fram igjen, og i tillegg kom det også restaurant, postkontor og souvenirbutikk ved hoppet. Det var på denne tida at Holmenkollbakken ble en av byens største attraksjoner. Arbeidene kostet det samme som de på Bislett - 1,1 million kroner.

Arkitekten bak arbeidet var Rinnans partner Olav Tveten, som var skihopper og kombinertløper i Bærums Skiklubb. Han var også involvert i flere av de andre anleggene.

Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. Den olympiske akebakken ble lagt i et område som var populært for aking. Med start på Frognersetervollen og mål på Midtstuen. Heftyebakken lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut - og det fungerte godt.

I Rødkleiva hadde en lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25.000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.

Også på Norefjell i Krødsherad ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit en både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.

Oslo hadde ikke noe egnet anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949 - da isen ikke var god nok.

Jordal Amfi ble planlagt til en kostnad av 700.000 kroner. Anlegget ble plassert i et tidligere teglverk, og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene - så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen. Totalt kostet anlegget opp mot tre millioner - og var nok den største enkeltinvesteringen i forbindelse med lekene.

Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017 - brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena - var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: Lillestrøm stadion, Marienlyst stadion i Drammen, Dælenenga idrettsplass i Oslo og på Kadettangen i Sandvika.

En hadde også noen reserveanlegg. I tilfelle været slo seg helt vrangt var det lagt opp til skirenn på Voss og skøyter på Tryvann og Hamar. Disse anleggene ble satt i stand for omkring 200.000 kroner.

Under Holmenkollrennene i 1952 testet en ut anleggene på Voss - som fungerte godt. Hamars kapasitet var allerede kjent. Der måtte en forøvrig trå til da Trondheim under skøyte-VM i overgangen februar/mars 1952 ikke hadde skikkelig is.

Under vinterlekene gikk det bra, men det var greit å ha reserveanleggene. På lekenes nest siste dag - 24. februar - var isen på Bislett ikke lenger god nok. Løpene der var heldigvis gjort unna 16.–19. februar. Dette understreka for så vidt også nytten av kunstisbanen på Jordal Amfi. Ishockeyfinalen gikk på lekenes siste dag. Hadde det vært naturis en brukte, kunne det blitt nødvendig å ta turen til Hamar – og det var en betydelig mer langdryg tur enn det er i dag.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon og lokalhistoriewiki.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...