Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 26. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1612

26. august i 1612 finner Slaget ved Kringen sted. Bønder fra Gudbrandsdalen nedkjempet skotske leiesoldater på vei til Sverige under Kalmarkrigen.

Slaget ved Kringen var en trefning like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen hundre bevæpnede bønder fra Dovre, Lesja, Vågå, Fron og Ringebu overfalt og nærmest utslettet en skotsk avdeling på 300 leiesoldater.

Skottene var på gjennomfart til Sverige under det såkalte skottetoget. De marsjerte for å slutte seg til de svenske soldatene i Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark-Norge i fra 1611 til 1613.

Slaget ved Kringen er et av de mest legendariske militære slagene i Norgeshistorien. Det ble fulgt opp med en massakre i den såkalte skottelåven på Kvam - der mesteparten av de skotske fangene ble drept.

Kalmarkrigen var en krig som ble utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmarks monopol på handelen med Russland samt uenigheter om Finnmarks fremtidige statlige tilhørsforhold.

Da Kong Karl IX av Sverige ble kronet i 1607, tok han tittelen De lappars i Nordlanden Konung. Han arbeidet energisk for å få Nord-Norge som del av Sverige. Det ble samme år innsatt en spesiell stattholder i Lappmarken, som også inkluderte Finnmark len.

Med utgangspunkt i gamle skattekrav til samene forsøkte den svenske kongen å få overhøyhet over Finnmarksfjordene. Et svensk orlogsskip ble utplassert i Finnmark for å kreve skatt fra skip som fisket i Varanger.

Fra 1608 fikk Göteborg privilegier for fiske langs kysten fra Tysfjord til Neiden. I tillegg fikk Lübeck lisens for fiske i fjordene i dagens Nordland - samt at Hamburg og andre handelsbyer fikk rettigheter til å fiske i fjordene i Finnmark. Alt dette mot at det skulle betales skatter til Sverige.

Stattholderen som Karl IX utnevnte - dro med bevæpnede styrker ut til kystene for å kreve inn skatt.

Danske kong Christian IV ville ikke tillate at svenskene skulle få kontroll over både kyst og innland fra Tysfjord til Varanger. Danmark-Norge erklærte Sverige krig, men kamphandlingene foregikk langt unna Nord-Norge. De avgjørende krigshandlinger fant sted ved Kalmar sør i Sverige - derfor kalt "Kalmarkrigen".

I Norge var den eneste krigslignende handlingen i Gudbrandsdalen i 1612 da en skotsk leietropp - som sagt kjent som skottetoget - ble drept av en norsk bondehær. Disse leiesoldatene skulle slutte seg til svenskene i kamphandlingene om Sverge.

1789

26. august i 1789 blir erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen. I korthet slår den fast fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking.

Erklæringen ble ført i pennen av den unge, radikale og frihetselskende offiseren og aristokraten La Fayette. I hans hus i Paris samlet det seg mange radikale mennesker. Blant dem var De forente staters ambassadør i Frankrike - Thomas Jefferson - som i 1776 hadde forfattet den amerikanske uavhengighetserklæringa og dens prinsipper for universelle rettigheter.

Etter de skjellsettende begivenhetene i Versailles natten mellom 4. og 5. august 1789 - da adelen og geistligheten hadde frasagt seg privilegiene sine - gjaldt det å få vedtatt en uttalelse i den nye nasjonalforsamlingen. Der slo en fast noen prinsipper for en ny styreform.

I samråd med Jefferson skrev så La Fayette en tekst som dels bygde på de franske opplysningsfilosofene, dels på statsakter fra engelsk historie - men mest på prinsippene i den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Den erklæringen - som ble framlagt for nasjonalforsamlinga og vedtatt 26. august - besto av 17 artikler. Den er høystemt og idealistisk i tonen, og preges av en bevissthet om at menneskeheten står ved en skillevei i sin historie.

Det framgår klart av teksten at den ikke bare hadde gyldighet for Frankrike, men "for alle folk, alle land og alle tider".

1910

26. august i 1910 blir Mor Teresa født. Hun var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av Missionaries of Charity - en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden.

Mor Teresa ble helligkåret av pave Frans den 4. september 2016 på Petersplassen - dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkåringsmessen møtte rundt 130.000 pilegrimer - blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles "den hellige Teresa" - slik det er vanlig - men beholde tittelen "Mor" og kalles "den hellige Mor Teresa".

Hun mottok Templetonprisen i 1973, Nobels fredspris i 1979 og Indias høyeste sivile utmerkelse, Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i USA - en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del.

Etter hennes død fravek pave Johannes Paul II den generelle regelen om at en saligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen på Petersplassen - samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...