Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. september

Nationaltheatret,Amfiscenen i 1968. "Faderen" av August Strindberg.Arne Lie i rollen som presten og Rut Tellefsen som Laura. Foto: Sølve Harm

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1921

25. september i 1921 blir Arne Lie født.1921 i Kristiania. Han var en norsk skuespiller som kanskje huskes best fra tittelrollen i kriminalhørespillene om Paul Cox - sammen med rollen som lektor Brandt i tre av filmene om Stompa - samt flere radiohørespill i samme serie.

Lie debuterte 1947 på Den Nationale Scene hvor han var ansatt til 1952. Han fikk et gjennombrudd som Biff i Arthur Millers En handelsreisendes død i 1950. Han ble senere ansatt ved Folketeatret 1952-55, Det norske teatret 1955-60, Fjernsynsteatret 1960-64 og 1970-72, Nationaltheatret 1964-70 og var på slutten av karrieren ansatt ved Oslo Nye Teater 1972-80.

På Det Norske Teatret spilte han prins Erik i Strindbergs Gustav Vasa og Erlend i Kristin Lavransdatter. En av hans siste roller i teateret var som Shylock i Shakespeares Kjøpmannen i Venedig.

På TV var han å se i flere oppsetninger av Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet, samt et par episoder av komiserien Fleksnes. I Fjernsynsteatret spilte han blant annet tittelrollen i Tsjekhovs Onkel Vanja og Pinters Kolleksjonen.

I Fleksnes-episoden Det går alltid et tog fra 1974 spilte han myndig major i en togkupé.

1972

25. september i 1972 blir det på nytt nei til EF-medlemskap. Folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap gir 53,5 prosent nei og 46,5 prosent ja.

Folkeavstemning om norsk tilslutning til EEC ble avholdt 24. og 25. september 1972. Resultatet ble et flertall mot tilslutning. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent.

Avstemningen var rådgivende og ikke politisk bindende, men etter tradisjonen fulgte Stortinget rådet fra folket. Spørsmålet ble behandlet på nytt i folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994. Også da sa flertallet nei til medlemskap.

I januar 1972 skrev regjeringene fra Norge, Danmark, Storbritannia og Irland under avtaler om medlemskap. I Storbritannia valgte regjeringen Edward Heath å ikke avholde folkeavstemning. I Irland ble det et overveldende flertall i folkeavstemningen i mai 1972. Norge plasserte avstemningen 24. og 25. september - mens Danmark skulle avholde folkeavstemning en uke senere.

I perioden fra søknaden ble sendt i 1970 hadde nei-siden hatt en stor ledelse på meningsmålingene, med over 70 prosent i desember 1971. Fram mot selve avstemningen ble det imidlertid mer og mer klart at det ville bli kamp til døra. Morgenbladet annonserte endog i sitt første opplag 26. september 1972 at Norge hadde sagt ja til medlemskap.

1987

25. september i 1987 melder Statoil om budsjettsprekk på Mongstad - at budsjettet for utbygging av oljeraffineriet på Mongstad kan bli overskredet med 3,8 milliarder kroner.

Det var krise i statsoljeselskapet Statoil i 1987-88 på grunn av budsjettoverskridelseme ved oppbyggingen av oljeraffineriet - og på folkemunne ble det "innført" 1 mong = 4 milliarder. I media ble den omtalt som "Mongstad-skandalen".

Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Saken vakte voldsom oppsikt i samtiden.

De første varslene om budsjettoverskridelser kom som sagt i 25. september 1987. Den 20. november måtte Statoils styre - under ledelse av Inge Johansen - gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen av - selskapets første leder.

I januar 1988 kom det meldinger om at overskridelsene kunne stige med enda én milliard kroner.

I april samme år var de forventede totale overskridelsene vokst til åtte milliarder - med forbehold om at ytterligere økninger kunne komme.

Sluttsummen endte til sist seks milliarder over budsjett. Kåre Willoch uttalte at tallet var oppe i ti milliarder i redningsaksjon fra staten. Det kom også fram at administrasjonen i Statoil allerede i 1985 kjente til en sprekk på 1,6 milliarder kroner som den ikke informerte styret om.

Selskapet heter nå Equinor, men det hjelper lite å skifte navn. Nåværende konsernsjef Eldar Sætre og tidligere konsernsjef Helge Lund er ansvarlig for at Equinor - tidligere Statoil - har sløst bort over 200 millliarder kroner på en mislykket satsing i USA.

I forbindelse med korona-krisen er det kommet fram at de norske tiltakene vil koste Norge svimlende 240 milliarder kroner. Det er bare litt mer enn det Helge Lund og Eldar Sætre klarte å sløse bort i sin katastrofale USA-satsing.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...