1845

25. januar i 1845 blir Harriet Backer født. Hun er en av våre viktigste kvinnelige malere - og en av noen ganske få unike kvinnelige 1800-tallskunstnere. Hun er kjent for sine interiørmotiver og landskapsbilder. Bildene hennes er detaljrike og formidles med fyldige farger og stemningsfull lyssetting. Harriet Backer var en eldre søster av komponisten og pianisten Agathe Backer-Grøndahl.

Backer drev malerskole i Kristiania fra tidlig 1890-årene og skolen var på den tiden i praksis den eneste kunstmalerutdannelse i Norge. Blant elevene var Nikolai Astrup, Halfdan Egedius, Harald Sohlberg, Henrik Lund, Helga Ring Reusch, Astri Welhaven og Sara Fabricius (Cora Sandel).

Noen av Harriet Backers viktigste verk er «Solitude» (malt 1878–1880), «Blått interiør» (1883), «Ved lampelys» (1890) og «Barnedåp i Tanum kirke» (1892).

I hennes malerier finner vi ingen ensfargede flater. Hennes fargebruk er organisk og viser dynamikken i hvordan lyset faller. Arbeidsmåten hennes var etter modell fra samtidens plein air-maleri - eller friluftsmaleri. Det vil si at hun stilte seg opp direkte foran det som skulle avbildes når lyset falt slik hun anså som riktig for hennes bilder. Deretter vendte hun tilbake på samme tid av dagen inntil maleriet var ferdig. Dette er grunnen til at tok opp til år å utføre flere av hennes malerier.

Maleriet «Ved lampelys» (1890) er av hennes viktigste verk. Her har hun vist hvordan lyset endrer karakter idet det faller over interiøret, hvordan det kaster lange skygger og hvordan det reflekteres i speilet. Fra den glødende ovnen kastes lyset over stolen.

Maleriet «Inngangskoner» (1892) er en skisse fra Tanum kirke, som viser en kirkelig skikk som gikk ut av bruk i 1920-årene. Etter en fødsel skulle en kvinne bli velsignet og renset av presten før hun igjen fikk trå inn i kirkerommet. Motivet i dette maleriet er nettopp denne hendelsen - hvor to kvinner blir velsignet og renset av presten. Motivet er malt friskt og luftig, og interiøret lyses opp av et allestedsværende sommerlys.

1914

25. januar i 1914 dør Georg Reiss. Georg Michael Dødelein Reiss var en norsk jurist, komponist og musikkforsker som i 1913 ble den første som disputerte til doktorgrad over et musikkteoretisk emne.

Reiss var utdannet jurist. Han arbeidet som sekretær i Kirkedepartementet fra 1899.

Han var elev av Ludvig Mathias Lindeman, Otto Winther-Hjelm og Christian Cappelen. Senere studerte han også ved høyskolen i Berlin. Han var organist ved Petrus kirke (fra 1962 kalt Sofienberg kirke) i Kristiania 1893–1914. Han var musikkanmelder i Dagbladet 1893–96, i Nordisk Musikrevue 1903–06 og fra 1904 i Verdens Gang.

Selv skrev han en kirkekantate i 1902, og andre komposisjoner for sang og korverker - blant annet et åttestemmig kyrie.

Med støtte fra Nansenfondet - og som statsstipendiat fra 1908 - studerte Reiss særlig neumeskrift, paleografi og middelalderlig musikkteori. Han offentliggjorde håndskrifter fra Riksarkivet, bearbeidet to sekvenser for St. Olav og disputerte til dr. philos.-graden i 1913 på avhandlingen «Musikken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden» som ble Norges første doktorgrad i musikkhistorie.

1924

25. januar i 1924 åpner De første olympiske vinterleker i Chamonix i Frankrike.

De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.

Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter under Sommer-OL 1908 i London - kunstløp - og Sommer-OL 1920 i Antwerpen - kunstløp og ishockey. Den internasjonale olympiske komité – IOK - drøftet innføring av vintersport til de olympiske leker under den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921.

Det var blandede meninger. De mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker - da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen.

IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris - en «Internasjonal vintersportsuke» i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.

Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. Under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker - uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet av IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal - og 6. mai 1926 ble dette vedtatt.

Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker - med 21 stemmer for og to stemmer mot.

De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene, blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall.

Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992. Da besluttet en å forskyve denne syklusen slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.

En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang‎ i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018.

Beijing er tildelt de olympiske vinterlekene i 2022, Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon