1884

25. august i 1884 blir partiet Høyre stiftet. Det konservative partiet er Norges nest eldste.

Forfatningsstriden i 1884 dreide seg om hvorvidt kongen hadde veto i grunnlovssaker, eller om Stortinget kunne overprøve ham. Fram til riksretten mot den konservative regjeringen, ble det etablert grunnlovsforeninger flere steder i landet - som mente kongens veto var endelig. Disse foreningene gikk sammen i De konservative foreningers sentralstyre - senere partiet Høyre.

Partiet så dagens lys i kjølvannet av den bitre striden i 1884 - da Stortinget fikk den konservative regjering dømt i Riksretten. Stortinget utvidet ved dette sitt kompetanseområde i retning av parlamentarisme - noe de konservative mente var en undergraving av maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

Grunnlaget for partiet var de 190 lokale grunnlovsforeningene. Det landsdekkende Høyre ble imidlertid etablert etter nederlaget for de konservative. Målet da var å innrette seg etter den nye parlamentariske virkeligheten.

Selv om Høyre ble etablert som en reaksjon mot å utvide folkestyret, ble partiet likevel bygd på moderat grunn. Høyre godtok fra inngangen til 1890-årene den nye statsskikken og bidro selv til utviklingen av norsk parlamentarisme. Av denne grunn kunne Høyre blant annet samarbeide med den moderate delen av Venstre.

Fram til 1905 søkte Høyre å bevare unionen med Sverige, men partiet tok forbehold om Norges likestilling - og motsatte seg Venstres mer utfordrende politikk.

Høyre hadde regjeringen i periodene 1889-1891, 1893-1895 der Emil Stang var statsminister og 1895-1898 da Francis Hagerup var statsminister. Dagens partileder - og statsminister - er Erna Solberg.

Partiets ideologi baseres på å bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til - og ansvar for - å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet.

1891

25. august i 1891 - Under den internasjonale elektro-tekniske utstillingen i Frankfurt am Main - ble verdens første trefase kraftledning for vekselstrøm demonstrert.

Verdens første kommersielle kraftoverføring over lengre avstand var i 1893 - mellom Hällsjöns kraftstation og Grängesbergs gruver - en strekning på 15 kilometer. Vannkraften kom fra Vasselsjön og ble overført med vekselstrøm.

Vekselstrøm refererer til elektrisk strøm som endrer sin retning syklisk med tiden - slik at positive og negative øyeblikksverdier er gjentagende - og slik at middelverdien av strømmen over tid er lik null. Ordet brukes også generelt som en benevnelse for et elektrisk kraftsystem med vekselspenning.

Det motsatte av vekselstrøm er likestrøm - der strømmen og spenningens polaritet ikke skifter.

På verdensbasis er praktisk talt all elektrisk energiforsyningen basert på sinusformet vekselstrøm. Årsakene til dette er at produksjon, overføring, transformering, omforming (endring av frekvens) og bruk av elektrisitet med vekselspenning er det mest økonomiske og tekniske optimale. For husholdninger er enfase vekselstrøm det mest vanlige, mens for all annen energioverføring er trefasestrøm enerådende.

Høyfrekvente vekselstrømmer blir brukt i telekommunikasjon, i medisinsk utstyr og i en rekke annet type elektronisk utstyr.

2001

25. august i 2001 gifter kronprins Haakon seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i Oslo domkirke.

Haakon Magnus - født 20. juli 1973 i Oslo - er Norges kronprins. Han er sønn og yngste barn av kong Harald V og dronning Sonja. Storesøster er Märtha Louise. Han er sønnesønn til kong Olav V og sønnesønns sønn til kong Haakon VII. Han representerer 4. generasjon i Det norske kongehuset. Til daglig benyttes bare det første av hans fornavn.

Mette-Marit (født Mette-Marit Tjessem Høiby - født 19. august 1973 i Kristiansand - er Norges kronprinsesse. Hun er datter av journalist Sven Olaf Bjarte Høiby (1936-2007) og bankfunksjonær Marit Tjessem (født 1937). Kronprinsessen har tre barn - Marius Borg Høiby (født 1997), prinsesse Ingrid Alexandra (født 2004) og prins Sverre Magnus (født 2005).

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon