Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 24. oktober

FN-dagen 24. oktober.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

24. oktober er FN-dagen

Den markeres hvert år med møter, diskusjoner, utstillinger og kulturarrangementer i forbindelse med etableringen av FN i 1945. Dagen er innstiftet for å informere om målsettingene og resultatene som FN står for internasjonalt.

Resolusjon 168 fra 31. oktober 1947 er grunnlaget for markeringen - som er gjennomført siden 1948. Dagen er en offisiell flaggdag for FN, og 6. desember 1971 ble det foreslått at dagen skulle være høytidsdag i alle medlemsland. Det har ikke blitt gjennomført ennå. Dagen markeres ofte på skoler. Dagen er del av FN-uken som går fra 20. til 26. oktober.

I Norge står FN-sambandet for mye av aktivitetene rundt dagen. Det tilrettelegger for ulike aktiviteter for skoleelever gjennom å tilby materiell til skolene. Idéen er at en skal bruke dagen til å informere om FNs virksomhet. Mange skoler vil likevel flytte selve arrangementet til en senere dag og bruke FN-dagen som en markering av starten på en prosjektperiode.

1825

24. oktober i 1825 blir matematiker og fysiker Carl Anton Bjerknes født.

Etter examen artium 1844 og bergstudiet 1848 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, jobbet han ved Kongsberg Sølvverk. I 1854 ble han stipendiat i matematikk. Da hadde han i 1852 vunnet den 2. H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «At udlede Egenskaberne ved de trigonometriske Linjer, idet man gaar ud fra de Rækker, hvori de kunne udvikles».

Han studerte hos Dirichlet ved Georg-August-Universität Göttingen og i Paris og var amanuensis – konservator - ved det Mineralogiske Kabinett, samt med fra starten i Det Norske Videnskaps-Akademi som ble etablert 1859.

Det var i 1863 han ble lektor i anvendt matematikk og begynte de studier i hydrodynamikk som han ble kjent for. I 1866 ble han professor i matematikk og i 1868 i ren matematikk.

Carl Bjerknes laget nemlig en teori om utveksling av kraft mellom legemer - som lignet loven om tyngdekraft og elektrostatikken. Ikke uventet ble han i 1870 innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som lå i Trondheim.

Sammen med sønnen Vilhelm Bjerknes (1862–1951) klarte han på slutten av 1870-tallet å vise eksperimentelt at hans matematiske teorier fra 1860-tallet stemte. Mye av finansieringen kom fra det svenske Letterstedske Fond.

Ved et besøk på Uppsala universitet ble han derfor i 1877 kreert til æresdoktor og året efter opptatt i Dannebrogordenen da han var med på 400-årsfesten ved Københavns Universitet.

Ikke før han i 1881 hadde vunnet gull på en fransk utstilling og blitt opptatt i den franske Æreslegionen, fikk han den norske St. Olavs Orden.

1930

24. oktober i 1930 blir Johan Galtung født. Den norske samfunnsforskeren er utdannet matematiker og sosiolog - og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970. Han innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964.

Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser. Siden 1993 har han vært Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han er bosatt i Kuala Lumpur i Malaysia - der han er Tun Mahathir-professor i global fred ved International Islamic University Malaysia.

Galtung har arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han har utviklet flere teorier med stor innflytelse - som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism).

Han er opphavsmannen til begrepet fredsbygging - Peacebuilding.

Galtung er også kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium - og sin spådom om at «USA-imperiet» vil gå under rundt 2020.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...