24. desember - Julaften

Julaften - eller julekvelden - er 24. desember. Selve julehøytideligheten begynner med første juledag.

I Norge ringes julen inn på juleaften klokken 17.00. Det kommer av at folk fikk fri – kunne starte julehelgen – fra da. I mange land pyntes det til jul på juleaften - men i Norge er vanlig å pynte på lille juleaften.

Fram til klokken 17.00 sier vi god jul – vi ønsker det beste for julen. Etter klokken 17.00 – da har julen begynt – da sier vi gledelig jul.

Juleaften er dagen da Jesus – Guds sønn – blir født av jomfru Maria. Dagen da Gud blir menneske.

Julaften regnes ikke som helligdag, men har mer og mer overtatt for 1. juledag som kirkedag i Norge.

1818

24. desember i 1818 blir Glade jul fremført for første gang.

«Glade jul» eller «Stille natt» - tysk originaltittel «Stille Nacht, heilige Nacht» - er en av de mest populære julesangene. Den ble komponert av Franz Xaver Gruber. Den katolske presten Josef Mohr har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i kirken i Oberndorf i Østerrike julaften 1818.

I 2011 kom sangen på Unescos liste over kulturell verdensarv.

Sangen er oversatt flere ganger til norsk - men det er den danske gjendiktningen av B.S. Ingemann fra 1850 - lett modernisert på riksmål/bokmål - som er mest brukt.

2002

24. desember i 2002 dør Kjell Aukrust - norsk forfatter, tegner, illustratør og maleren Kjell Aukrust var for de fleste kjent for sine historier om bygda Flåklypa. Han vokste opp i Alvdal og studerte på Kunst og håndverksskolen i Oslo fra han var 16.

Kjell Aukrust var en av landets mest folkekjære fortellere og humorister med et allsidig forfatterskap. Under andre verdenskrig flyttet han hjem til Alvdal og reiste mye rundt i traktene og malte. Etter krigen arbeidet han i en periode som avistegner i Vårt Land og ble snart etablert som en særpreget yrkestegner.

På Mannskapsavisas førsteside 7. juni 1946 ønsket redaktør Odd Hjorth Sørensen Kjell Aukrust velkommen til tre måneders verneplikt. På grunn av en kneskade ble Aukrust vurdert til hjelpedyktig B - og han ble satt til å tegne i Mannskapsavisa. De tre månedene ble til nesten 50 års tjeneste i Mannskapsavisa - Forsvarets Forum.

– «Mitt eneste faste arbeid», ifølge Aukrust. I avisa tegnet Aukrust i begynnelsen vitsetegninger, men i 1951 skapte og tegnet han tegneserien n' Albert. Stripeserien var et fast innslag i stort sett hvert nummer av Mannskapsavisa fra oktober 1951 til januar 1969. Figuren er opphavet til Albertprisen - leiravisenes årlige «Oscar»-tildeling.

Kjell Aukrust er kjent for sine Flåklypa-historier og Flåklypa-tegninger. De kjente figurene fra Flåklypa ble alle «født» i Mannskapsavisa i en spalte Aukrust kalte «Våre Duster». Spalten «Våre Duster» («VD») eller, Organ for Landsforbundet av Våre Duster, dukket første gang opp i Mannskapsavisas januarutgave i 1954. Denne spalten gikk regelmessig i Mannskapsavisa til 1963.

Første «utgivelse» av den fiktive avisen Flåklypa Tidende sto i Mannskapsavisa den 6. februar 1967 (nr. 3). Flåklypa Tidende er en direkte «fortsettelse» av avisspalten «Våre Duster», som ble avsluttet i februar 1963.

Navnet Flåklypa er hentet fra stedet Flåklypa i Bøverdalen - få kilometer fra Lom i Ottadalen. Filmen Flåklypa Grand Prix er den største suksessen i norsk filmhistorie og ble oversatt til mange språk. Stykket Krokryggen hadde premiere på Det norske teatret i Oslo 28. februar 1998.

I 1998 ble tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa satt opp på kinoene over hele landet. I 2004 ble tegneseriejuleheftet Gurin med reverompa utgitt. Heftet ble tegnet av Svein Samuelsen. De senere juleheftene - fra 2005 - har fått navnet Aukrust`s jul.

Kjell Aukrust opptrådte i NRKs Nitimen som figuren Edmund Bakken og utviklet sammen med Kjell Syversen mange beretninger om reiser med en Harley-Davidson med sidevogn og andre kjøretøy i inn- og utland - blant annet til de andalusiske sletter.

Kjell Aukrust er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Huset Aukrust i Alvdal er i sin helhet viet kunstnerens livsverk.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon