Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 24. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1572

Natt til 24. august i 1572 kalles Bartolomeusnatten. Den natten myrdes 12.000 hugenotter i Paris. Dagen fikk sitt navn fordi 24. august var minnedagen for den hellige Bartolomeus. Dette er en massakre begått av en målrettet katolsk voldsbølge under de franske religionskrigene.

Tradisjonelt er det antatt at massakren ble anstiftet av Katharina de' Medici - mor til Karl IX - fordi massakren skjedde fem dager etter bryllupet til kongens søster Margrete av Valois med den protestantiske Henrik av Navarra. Han ble senere Henrik IV av Frankrike. Dette ekteskapet var en anledning hvor mange av de rikeste og mest framtredende hugenottene samlet seg i det hovedsakelig katolske Paris.

Hugenotter er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike. Hugenottene baserte sin kirke på Jean Calvins lære. Ordet hugenott - fransk huguenot - stammer fra 1500-tallet. Hugenottene hadde bånd til den sveitsiske reformasjon.

Først ble ordet brukt som skjellsord av motstanderne, men senere ble det tatt i bruk av hugenottene selv. De ble forfulgt av de franske kongene og andre katolske makthavere.

En massakre på en hugenottisk menighet i Vassay i 1562 gav støtet til en 30-årig religionskrig i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen - er som nevnt Bartolomeusnatten.

Massakren markerte et vendepunkt i de franske religionskrigene. Den politiske hugenottbevegelsen ble forkrøplet ved tapet av sine mange framstående ledere. De som ble igjen, ble i økt grad radikalisert.

Selv om blodbadet på ingen måte var enestående, var det "det verste av århundrets religiøse massakrer". Over hele Europa ble protestantiske sinn preget av "den uutslettelige overbevisning om at katolisismen var en blodig og forrædersk religion." Da nyheten om massakren nådde Vatikanet - ble det jublet. Kanonene fyrte salutt, kirkeklokkene ringte - og en særskilt minnemedalje ble preget.

Paven bestilte et veggmaleri av massakren som befinner seg i Vatikanet.

1912

24. august i 1912 opprettes Territoriet Alaska - et område som i perioden 1912 til 1959 tilhørte USA. Det ble etablert etter District of Alaska og ble i 1959 delstaten Alaska.

Etter at Alaska som department fra 1867 til 1884 hadde vært underlagt jurisdiksjon av ulike forvaltningsorganer i USA og styrt av de føderale myndighetene, ble det et distrikt fra 1884 til 1912 hvor området hadde en egen regjering og et visst lokalt selvstyre. Kravet om å få en egen representasjon i kongressen ble stadig sterkere - blant annet som følge av en sterk befolkningsvekst.

Dette førte til at Territoriet Alaska ble etablert 24. august 1912 med en ordning hvor territoriet hadde en egen minister i regjeringen med ansvaret for dette - uten at territoriet hadde status som delstat.

Under andre verdenskrig var det kamphandlinger om Aleutene - da en japansk styrke okkuperte de to ytterste øyene Attu og Kiska. Dette var den første invasjon av amerikansk territorium siden 1812 under Den britisk-amerikanske krig og førte til en større bevissthet om Alaskas strategiske beliggenhet. Behovet for å anerkjenne Alaska som en egen delstat, økte.

Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower undertegnet 7. juli 1958 den såkalte Alaska Statehood Act - som gjorde det mulig å ta opp Alaska i unionen 3. januar 1959.

Rundt år 1700 visste russerne i Øst-Sibir at det lå et stort fastland øst for Sibir. Vitus Bering - en dansk sjøoffiser i russisk tjeneste - fant Beringstredet i 1728 og sendte folk i land i Alaska i 1741. En livlig handel med oterskinn begynte. I 1748 grunnla russerne en koloni nær Kodiak. Her lå hovedkvarteret til Det russisk-amerikanske kompani - som tsar Paul 1 hadde organisert - før det ble flyttet til Sitka i 1799. Dette kompaniet hadde handelsmonopol.

På begynnelsen av 1800-tallet kjempet russiske, britiske og amerikanske skinnhandlere for sine rettigheter. I 1824 ga russerne alle parter lik rett. Men oteren ble nesten utryddet, og Russlands problemer ble store etter Krimkrigen i 1853-1856. De russiske myndighetene mistet mye av interessen for området.

I 1867 kjøpte USA Alaska - tross motvilje i det amerikanske folket - for 7,2 millioner dollar. Alaska ble i begynnelsen styrt provisorisk, men i 1906 ble en delegat uten stemmerett valgt til Kongressen. I 1912 ble Territoriet Alaska organisert. I 1946 stemte befolkningen for status som stat - og i 1959 ble Alaska opptatt som USAs 49. stat.

Alaska var opprinnelig bebodd av aleuter, inuiter og andre amerikanske urfolk. Tlingit-folket bodde langs kysten i sør og sørøst. Aleut-folket på Aleutene og Alaskahalvøya. Eskimoene langs kysten av Beringhavet og Nordishavet.

1935

24. august i 1935 blir Elisabeth Aasen født. Den norske historikeren har skrevet biografier om historiske kvinner - særlig kvinnelige pionerer innen litteratur, kunst og vitenskap.

I 2016 ble hun tildelt Brageprisens hederspris. Juryen uttalte: "I 40 år har hun jobbet trofast og målbevisst med sitt prosjekt: å finne kvinnene litteraturhistorien glemte. Historien måtte skrives om. Kvinnene måtte skrives inn."

Hun har skrevet om kvinnelige forfattere som Conradine Dunker, Vilhelmine Ullmann, Ragna Nielsen og Magdalene Thoresen. Hun har kartlagt glemte kvinnelige forfattere som i liten grad har vært omtalt i norsk litteraturhistorie.

Hun har vært engasjert i Bergen kvinnesaksforening og Det nyttige selskap.

Elisabeth Aasen ble tildelt Sverre Steen-prisen i 2006 og Gina Krog-prisen i 2009.

Sverre Steen-prisen - som ble innstiftet i 1995 av Den norske historiske forening (HIFO) og J. W. Cappelens Forlag - skal gå til en person eller gruppe som har utmerket seg med fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå i bokform eller andre medier. Prisen er oppkalt etter historikeren Sverre Steen.

Gina Krog-prisen er en pris som har blitt utdelt av Norsk Kvinnesaksforening siden 2009. Prisen er oppkalt etter Gina Krog - som var en av organisasjonens grunnleggere. Prisen deles ut til personer som "i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker".

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...