Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 23. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1817

23. juli i 1817 blir Johan Christian Collett født. Han var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde på Lillehammer - som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861.

Han var sønn av amtmann og eidsvollsmann Johan Collett og bror av professor Peter Jonas Collett - Camilla Colletts ektemann.

Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på gården Steinberg i Vestre Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa. I tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården. Det var et av de mest standsmessige husene i kjøpstaden. Også Collets etterfølge - Christian Jensen -bodde der.

Collett overtok i 1859 som stiftsamtmann i Akershus, et embete han beholdt til sin død i 1895. Han var konstituert som statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet under regjeringskrisa i 1884.

1851

23. juli i 1851 blir Peder Severin Krøyer født. Den norske maleren fra Stavanger, døde 21. november 1909 i Skagen. Krøyer var maler og billedhugger - særlig kjent som en av de sentrale Skagenmalerne.

Krøyer ble født i Stavanger som sønn av Ellen Cecilie Gjesdahl. Moren led av depresjoner og han ble derfor sendt til hennes søster - Bertha Cecilie Krøyer i København. Hun var gift med zoologen Henrik Nikolai Krøyer.

Allerede i barneårene viste Krøyer talent for å tegne, han ble tatt opp på Kunstakademiet da han var 14 år gammel og studerte her i perioden 1864-70.

Krøyers offisielle debut som maler regnes til 1871 da han stilte ut et maleri av vennen Frans Schwartz på Charlottenborg. Stor betydning fikk møtet med kunstsamleren Heinrich Hirschsprung i 1874. Han kjøpte Krøyers første malerier og var med på å finansiere studiereiser til utlandet. Deres livslange vennskap er hovedårsaken til at Den Hirschsprungske Samling - i tillegg til Skagens Museum - har en stor del av Krøyers verker.

Krøyer reiste selv til Skagen første gang i 1882. Etter hvert ble det sommeropphold hvert år, og begrepet Skagenmalerne ble skapt med ham som midtpunkt.

1965

23. juli i 1965 blir Trollveggen for første gang besteget da et norsk klatrelag som bestod av Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen, Jon Teigland og Odd Eliassen nådde toppen.

Trollveggen er Europas høyeste loddrette stup. Det er cirka 1 700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1 000 meter er loddrett stup. Deler av fjellmassivet henger 50 meter utover veggen.

Trollveggen er et yndet mål for klatrere. Tidligere hadde en besteget Trolltindan fra Romsdalen via klatreruter som ikke involverte selve Trollveggen. Toppen av Trollveggen er lett tilgjengelig - uten klatring - fra baksiden.

I 1980 hoppet finnen Jorma Öster seg som den første utfor Trollveggen i fallskjerm, og veggen har siden vært et mål for BASE-hoppere. Fallskjermhopping i Trollveggen ble imidlertid forbudt ved lov i 1986 etter flere dødsfall og vanskelige redningsoperasjoner.

I perioden fra 1984 til 1986 var det 11 redningsaksjoner etter mislykkede BASE-hopp. I 1986 iverksatte politiet et midlertidig forbud før Stortinget våren 1987 vedtok forbud ved lov. Det forekom en del ulovlig hopping og i 1990 fikk en norsk hopper - som den første - en bot på kr. 30.000 for overtredelse av forbudet.

"Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene." forbud er datert 12. juni 1987.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...