Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 22. oktober

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

22. oktober:

Den internasjonale dagen for oppmerksomhet om stamming.

Stamming er en taleflytvanske, og kan være en kommunikasjonshemming. Stamming innebærer at talen blir avbrutt av ufrivillige gjentagelser og forlengelser av lyder og ord, samt stille pauser (blokkeringer), som kan oppleves som at ord setter seg fast i brystet, halsen eller munnen.

Slike talebrudd kan komme uventet, og kan oppleves som at en mister kontroll over talen sin. De fleste mennesker har av og til brudd i talen, som pauser, nøling og revisjoner, uten at dette nødvendigvis kalles stamming. Både arten og graden av talebrudd skiller stamming fra det som kalles normal ikkeflyt.

Forekomsten av stamming er anslått å ligge på omkring 0,72 prosent. Vanligvis viser stamming seg først i to til fem-årsalderen - i en periode der barnets språk er i rask utvikling. Rundt 8-11 prosent av alle barn vil stamme på et eller annet tidspunk - men de fleste av dem - rundt 70-90 prosent, vil slutte å stamme uten profesjonell hjelp.

Det er i utgangspunktet nesten like mange jenter som gutter som begynner å stamme, men fordi flere jenter enn gutter opplever naturlig opphør, er det flere voksne menn enn voksne kvinner som stammer - omtrent fire menn for hver kvinne.

Stamming kan påvirke kommunikasjonen, samværet med andre mennesker, og opplevelsen den som stammer har av seg selv. For noen kan stammingen også påvirke yrkesvalg. Ofte forsøker den som stammer å bytte ut visse ord, unngå situasjoner, eller hun går inn for å skjule stammingen helt (skjult stamming). Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon. Personer som stammer har økt risiko for symptomer på sosial angst. Dette er trolig en konsekvens av stammingen.

Det er likevel svært individuelt hva slags konsekvenser stammingen får. Ikke alle opplever stammingen sin som et hinder eller et problem.

1870

22. oktober i 1870 blir Johan Ludwig Mowinckel - norsk statsminister - født. Han var skipsreder og venstre-politiker. Mowinckel var statsminister i periodene 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935.

Mowinckel var også Venstres parlamentariske leder 1916–1918, 1923–1924, 1931–1933 og 1936–1940, handelsminister 1921–1922, utenriksminister 1922–1923 og stortingspresident 1916–1918. Han representerte en liberal venstretradisjon i åndskulturelle spørsmål og en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk.

Abraham Berges regjering måtte gå av i juli 1924 etter å ha tapt et kabinettsspørsmål om brennevinsforbudet, og Mowinckels Venstre var med på å felle Berge. Mowinckel overtok som statsminister for en mindretallsregjering få måneder før stortingsvalget - og forbudsspørsmålet ble et hovedtema i valgkampen. Venstre gikk noe tilbake fra 37 til 34 mandater - men så lenge både Arbeiderpartiet, Høyre og Frisinnede Venstre også gikk tilbake kunne regjeringen fortsette.

Noe av det første Mowinckel gjorde etter valget var å gi amnesti til arbeiderpartirepresentantene Børge Olsen-Hagen og Martin Tranmæl, som satt på «Bodsen» for å ha oppfordret til streik og militærnekt.

Mowinckel var både stats- og utenriksminister i regjeringen. Regjeringens hovedproblem var dårlige statlige finanser. Mowinckel måtte gang på gang stille kabinettsspørsmål om saker som økt inntektsskatt, innføring av serveringsskatt, og opphevelse av portofritak for offentlige forsendelser. Han sørget også for en mer effektiv håndhevelse av brennevinsforbudet.

Mowinckel hadde overtatt etter Gunnar Knudsen som Venstre-leder i 1927. Da Venstre var blitt største ikke-sosialistiske parti i Stortingsvalget 1927 var det gode muligheter for at Venstre skulle tilbake til regjeringskontorene. Johan E. Mellbye og Bondepartiet mislykkes imidlertid med forsøkene på å få i stand et bredt borgerlig samarbeid. På kongens initiativ gikk regjeringsoppdraget da til Stortingets største parti Arbeiderpartiet.

Mowinckel hadde selv ventet å bli tilbudt jobben som statsminister og felte raskt Christopher Hornsruds Arbeiderpartiregjering. Den nye regjeringen hadde skapt panikk i næringslivet og da Norges Bank-direktør Nicolai Rygg bad om Venstres hjelp til å stoppe Hornsrud sørget Mowinckel for at Venstregruppen - som satt på vippen i Stortinget - ble med på å kaste regjeringen.

Dette førte til at Mowinckel i lang tid etterpå ble uglesett i arbeiderbevegelsen, der han ble omtalt som «landsforræder» og «Ryggs lakei».

15. februar 1928 tok Johan Ludwig Mowinckels andre regjering over, og nok en gang tok Mowinckel både stats- og utenriksministerrollene. På tross av å kun ha 30 mandater bak seg i Stortinget varte regjeringen i tre år. Mowinckel gikk vekselvis til Høyre og Bondepartiet og til Arbeiderpartiet for å skaffe flertall.

Blant sakene Mowinckel fikk igjennom i denne perioden var en ny jordlov, at den norske kronen igjen skulle knyttes til gull, og innlemmelsen av Jan Mayen og Bouvetøya i Norge. Han tok også initiativet til Oslo-konvensjonen i 1930.

I 1930 stilte Mowinckel kabinettsspørsmål rundt loven om listeforbund, noe som også var et kontroversielt spørsmål i eget parti.

Lilleborg-saken i 1930 kom til å felle Mowinckels andre regjering. I forbindelse med Lilleborgs planlagte oppkjøp av Denofa ville store deler av norsk fettindustri havne på utenlandske hender. En forutsetning for å gi konsesjon til oppkjøpet, krevde Mowinckel en avtale som skulle sikre driften til norske margarinfabrikker. Trustkontrollen og Wilhelm Thagaard nektet imidlertid å godkjenne avtalen, og Mowinckel forberedte et lovforslag som kunne overstyre Trustkontrollen.

I 1931 kom saken opp for Stortingets protokollkomité, der Arbeiderpartiet og Bondepartiet mente at konsesjonen aldri burde ha vært gitt. Mowinckel truet med å gi seg med politikk for godt dersom lovforslaget ikke gikk igjennom - men han fikk bare støtte av Høyre. Mowinckel tapte avstemningen i Odelstinget knepent med 57 mot 55 stemmer, og det må ha vært ekstra bittert at Venstre-representantene Rudolf Peersen og Carl Hartmann gikk imot egen partiledelse og bidro til flertallet som felte Mowinckel.

Mowinckel var blitt erstattet som statsminister av Peder Kolstad. Hans Bondepartiregjering hadde faktisk et enda svakere parlamentarisk grunnlag enn Mowinckel hadde hatt - men Mowinckel lovet å støtte den nye regjeringens økonomiske politikk. Dette var imidlertid på den betingelse at Jens Hundseid ikke fikk for stor innflytelse over regjeringen - da Mowinckel og Hundseid var bitre fiender.

Etter Kolstads død i 1932 var statsministerposten gått til nettopp Hundseid, og under finansdebatten året etter fremmet Mowinckel mistillitsforslag. Da Arbeiderpartiet støttet forslaget måtte Bondepartiregjeringen gå, og Mowinckel så på muligheten for en koalisjonsregjering med Ap.

Arbeiderpartiet var imidlertid ikke interesserte i noe formelt samarbeid, så også Mowinckels tredje regjering ble dermed en ren Venstre-regjering. Nok en gang tok Mowinckel selv også posten som utenriksminister.

Ved Stortingsvalget 1933 var Arbeiderpartiet gått frem med 22 mandater - og de var nå svært nære rent flertall. Arbeiderpartiet krevde nå i brevs form at Mowinckel skulle gå av - noe han besvarte med at «Det norske Arbeiderpartis centralstyre er ikke Norges Storting!»

Gjennom å nekte å gå av presset han Arbeiderpartiet til å måtte alliere seg med andre partier på Stortinget før de kunne overta regjeringsmakten. Det var ikke før Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 fant sammen med det såkalte Kriseforliket - at Johan Nygaardsvold kunne ta over. Dette ble innledningen til 30 år med Arbeiderpartistyre.

Mowinckel kom aldri til å søke regjeringsmakt igjen - på tross av det åpnet seg muligheter for å felle Nygaardsvold. Han engasjerte seg heller i internasjonale spørsmål som medlem i Utenrikskomiteen - og gikk inn for en streng nøytralitetslinje. I mai 1938 fikk han Stortinget med på å vedta at Norge i tilfelle krig skulle holde seg nøytralt - med mindre Norge anså krigen som godkjent av Folkeforbundet.

Straks etter angrepet på Norge i 1940 ble Mowinckel utnevnt som en av tre parlamentarikere som - sammen med utenriksminister Koht - skulle forhandle med tyskernes sendemann Curt Bräuer.

På tross av større kompromissvilje enn andre i det norske politiske miljøet var Mowinckel her med på å avvise kravet om Vidkun Quisling som statsminister. Kort tid etterpå ble Mowinckel med i en forsterket Nygaardsvold-regjering som representant for Venstre.

Mowinckel forlot resten av regjeringen etter Elverum, da han - sammen med handelsminister Anders Frihagen - reiste til Stockholm for å representere den norske regjeringen hos svenskene. Her arbeidet han blant annet med å videreformidle svenskenes plan om en demarkasjonslinje i Norge.

Mowinckel løp uklar med resten av regjeringen i løpet av 1940 - og det var konsensus i London-regjeringen om at Mowinckels holdning til Riksrådsforhandlingene var defaitistisk og at han dermed måtte ut.

Nygaardsvold foreslo da at Mowinckel skulle dra til USA for å lede Nortraship - noe Mowinckel selv prøvde å kjempe imot.

Likevel insisterte Nygaardsvold på at han måtte gå av, og en bitter Mowinckel søkte avskjed som regjeringsmedlem i mai 1942.

1900

22. oktober i 1900 dør Anders Askevold. Han tok sin utdannelse som kunstmaler i Düsseldorf, men fortsatte sine studier i Paris og München.

Tretten år gammel kom Askevold til Bergen og en av lærerne hans der var Frantz Wilhelm Schiertz - som i Norge dokumenterte stavkirkene etter oppfordring fra I.C. Dahl.

Askevold kom til Düsseldorf i 1855 og ble værende i tre år som elev av Hans Fredrik Gude. I 1866 flyttet Askevold tilbake til Norge og slo seg ned i Bergen. Det var svært vanskelig å livnære seg som kunstmaler i Norge og det gikk lang tid før kjente norske malere våget å etablere seg i Norge.

Askevold er særlig kjent for sine motiv med buskapen som en naturlig del av det norske landskapet. Han er også kjent for å ha malt bilder fra vestlandsfjordene med dampbåt og litt bebyggelse langs fjorden. Ifølge Warberg finnes omkring 950 bilder av Askevold og av disse har omtrent en tredel kyr som motiv, en tredel har vestlandsfjord som motiv. I den tiden han var bosatt i Bergen ga han undervisning til unge kunstnere når han så at de hadde talent. En av de som fikk undervisning var Ole Juul fra Vågan.

Askevolds malerier ble vist på flere internasjonale kunstutstillinger og han var blant annet representert på verdensutstillingen i London 1862, i Paris i 1867, Wien i 1873, Philadelphia i 1876 og i Paris i 1878. På tre av utstillingene mottok han medaljer.

Askevold er representert i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri.

Det ble reist en bauta over Askevold i Askvoll kommune i 1934.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...