Akersposten

Dagen i dag, 22. desember

Theatercafeen fyller år 22. desember.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.12.2020 kl 11:30

1886

22. desember i 1886 vigsles Uranienborg kirke. Den ligger på Uranienborghøyden bak Slottet i Oslo. Kirken er tegnet av Balthazar Lange. Den hadde da 1.020 sitteplasser.

Bygget er gitt et nøkternt nygotisk preg og er utsmykket med glassmalerier av kunstneren Emanuel Vigeland. I 1930-årene fikk interiøret sin nåværende utforming av arkitekt Arnstein Arneberg. I 2010 fikk kirken et nytt, stort konsertorgel levert av det sveitsiske orgelbyggerfirmaet Kuhn. Orgelet har vunnet bred anerkjennelse for sin høye kvalitet.

Interiør og inventar har vært endret noe underveis. Opprinnelig hadde altertavlen et egentlig anakronistisk nattverdsbilde, der en kristusskikkelse holder frem oblat og nattverdskalk. Ifølge «Oslos kirker» og «Oslo byleksikon» er det Adolph Tidemand som står bak bildet, men det sies også at det dreier seg om et dåpsmotiv. En annen versjon sier at Christen Brun - som ofte kopierte Tidemand - malte bildet.

Dette bildet ble i 1930 flyttet til et sideskip og erstattet med et mosaikkarbeid som forestiller Kristus sittende på en regnbue flankert av to engler. Dette ble formgitt av Emanuel Vigeland og utført av kunsthåndverkere i Venezia.

Vigeland utarbeidet også en plan for glassmalerier i koret og skipet, hvorav de fleste ble fullført av hans barn - Maria og Per Vigeland - etter hans død. Korgitteret er utformet av Arnstein Arneberg - som samarbeidet med Per Vigeland og Fred Tybring om mye av utsmykningen i 1930-årene fram mot jubileet i 1936. Oppå korgitteret er en kalvariegruppe. Prekestolen er av Arnstein Arneberg og fra 1938. Døpefonten i kleberstein er fra 1886.

1900

22. desember i 1900 åpner Theatercafeen. Det er en av Norges mest kjente restauranter, og har siden oppstarten vært en del av Hotel Continental. Hotellet og restauranten ble opprinnelig bygget og eid av Foss Bryggeri - men eies i dag av Elisabeth Brochmann. Theatercafeen er kjent for sine celebre gjester. Theatercaféen - med plass til ca. 240 gjester - ligger vis-à-vis Nationaltheatret - som hadde åpnet året før.

Hotel Continental / Theatercaféen var som sagt opprinnelig bygget og eid av Foss Bryggeri. I 1909 overtok Caroline og Christian Boman Hansen leieavtalen. Eter tre års drift kjøpte de Hotel Continental av bryggeriet. Elisabeth C. Brochmann er fjerde generasjons eier av Theatercaféen - hun overtok etter sin mor Ellen Brochmann i 1985.

Theatercaféen ble «modernisert» i 1949, og mye av det gamle særpreget ble borte. I 1971 ble Theatercaféen tilbakeført til original, opprinnelig jugendstil, under ledelse av arkitekt Hans-Gabriel Finne. Deler av originalinventaret var intakt, og gjennom studier av eldre fotografier ble det mulig å bringe Theatercaféen tilbake til sin opprinnelige form. Inspirasjonen ble også hentet fra reiser til Paris, København og Stockholm. Gulvet er lagt med ett hundre tusen små linoleumsbiter.

En ny epoke startet i 2010 med et nytt chambre séparée og en egen Theatercafébar.

Theatercaféen ble fra første stund et fast møtested for sentrale personer fra norsk kunst- og kulturliv - deriblant Sigurd Bødtker, Sven Elvestad, Herman Wildenvey og mange av skuespillerne fra Nationaltheatret.

I 1924 ble de første portrettene av disse stamgjestene hengt opp i caféen. Samlingen omfatter nå 81 portretter – 2017 - av forfattere, skribenter, skuespillere, malere, fotografer, musikere og komponister.

Felles for dem alle er at de har vært trofaste gjester i hotell- og restauranthuset. De fleste portrettene er tegnet av Henrik Lund, Gösta Hammarlund, Pedro og Ulf Aas. Ellers finner vi arbeider av Finn Graff, Nils Aas, Per Palle Storm, Arne Raknes, Knut Hermod Knudsen, Kristofer Sinding-Larsen, Yukon Gjelseth, Odd Nerdrum og Arne Nøst.

«Valsekongen» Reidar Thommessen (1889–1986) ledet i mange år Theatercaféens orkester. Theatercaféen er i dag et samlingssted for mange - spesielt kulturpersonligheter - forretnings- og finansfolk.

Den står på The New York Times liste over verdens ti mest berømte caféer i denne sjanger.

1930

22. desember i 1930 blir Oslokonvensjonen undertegnet. Det var en handelsavtale mellom de skandinaviske landene og Benelux-landene. Landene gikk sammen om å avtale at en ikke skulle kunne øke tollsatsene uten å ha diskutert det med de andre landene først. Konvensjonen hadde økonomisk siktemål, men var også en solidaritetserklæring mellom landene.

I 1933 sluttet også Finland seg til avtalen. Bakgrunnen for avtalen var de økonomiske vanskelighetene som oppstod i kjølvannet av børskrakket i 1929 og den store depresjonen. Konvensjonen var en solidaritetserklæring mellom landene som sluttet seg til - men like mye et forsøk på fredsbevaring som en handelsavtale.

Tanken var at frihandel kunne bidra til å skape fred.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...